Symrer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Symrer | |
|---|---|
 Småsymre |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Anemone |
| Norsk(e) navn: | Symre |
| Hører til: | soleiefamilien, Ranunculales, egentlige tofrøbladede planter |
| Antall arter: | 120 |
| Utbredelse: | tempererte strøk både i nord og sør |
| Habitat: | skog, kratt og grasmark |
| Arter: | |
Symrer (Anemone) er en slekt med omtrent 120 arter i soleiefamilien. De er nær i slekt med blåveiser (Hepatica) og kubjeller (Pulsatilla), og noen botanikere slår disse to slektene sammen med Anemone. Symrene er flerårige urter, med fem eller flere kronbladaktige blomsterdekkblad. Mange av artene er populære hageplanter.
[rediger] Noen kjente arter
- Alpesymre (A. narcissiflora) En art fra Alpene, som dyrkes i hager.
- Gulveis (A. ranunculoides)
- Hvitveis (A. nemorosa)
- Høstanemone (A. hupehensis) Dette er en art fra Kina og Japan, som blomstrer om høsten. Den dyrkes i hager, og har rosa blomster.
- Kronsymre (A. coronaria) Dette er en art fra Middelhavsområdet med store blomster i mange farger. Den dyrkes i hager, men overlever ikke vinteren utendørs i Norge.
- Filtsymre (A. sylvestris) Dette er et karakteristisk art for steppene i Øst-Europa og Sentral-Asia, men den finnes vest til Frankrike og på Gotland i Sverige. Skogsymre blir ca. 40 cm høy, og dyrkes ofte i hager.
- Småsymre (A. blanda) Denne arten vokser i fjellene på Balkan. Den dyrkes i hager, og har hvite, rosa eller blå blomster.
