Tømmerfløting
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tømmerfløting eller tømmerbrøtning er transport av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer. Tømmeret kan fløtes som «løstømmer» (enkeltstokker) eller i «sopper» eller «tømmerflåter» (flåter av sammenenbundet tømmer). Løstømmerfløting i elver er ofte tenkt på som den «opprinnelige» fløtinga. Den siste løstømmerfløtinga i Norge ble avviklet i Trysilelva i 1992. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt sopp-tømmer i Skiensvassdraget, til Union papirfabrikk i Skien. I 2006 var det slutt for all kommersiell tømmerfløting i Norge [1].
Tømmerfløting har med få unntak vært gjennomført i sammenheng med vårflommen, siden fløtingen var avhengig av store vannmengder. I sideelver og andre steder med liten vannføring ble det bygget fløtingsdammer for å samle opp vannet, slik at man bedre kunne kontrollere tømmertransporten nedover vassdraget. For å vedlikeholde og betjene dammene, og for på andre måter å før tømmeret fram og løsne tømmer som satt fast, ble det ansatt fløtere. Fløterne ble ofte ansatte av en fellesfløtningsforening, som var et samarbeid mellom tømmerkjøperne i hvert enkelt vassdrag.
Tømmerfløting spilte en avgjørende rolle for utnyttelsen av skogeiendommer i en tid da landverts transport ikke var gjennomførbar. I dag har lastebiler overtatt det aller meste av denne transporten.