Telegram
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Telegrafi (fra gresk tele = fjern og grapho = skrive) er tekniske innretninger som benyttes til å overføre skriftlige budskap over en lengre distanse som for eksempel mellom to byer.
Røyk, flagg og lys har vært brukt fra gammel tid til å gi beskjeder over en distanse hvor man ikke kan snakke eller rope til hverandre. På slutten av 1700-tallet ble den optiske telegraf oppfunnet i Frankrike og tatt i bruk spesielt i Europa.
I 1837 ble den elektriske telegraf oppfunnet i to forskjellige utforminger uavhengig av hverandre: Sir Charles Wheatstone og William Fothergill Cooke tok i bruk sitt system i London i England, mens Samuel Morse tok patent på sitt eget system i USA. Det såkalte morsealfabetet som tilhører Morses system og som bærer hans navn er i bruk den dag i dag.
Like før inngangen til 1900-tallet var en ny teknologi tilstrekkelig utviklet til å revolusjonere telegrafen: Radio. Guglielmo Marconi sendte og mottok radiosignal for første gang i 1895 og fire år senere sendte han signaler over den engelske kanal. Med radiosignal var man trådløs og trengte ikke lenger en telegrafledning mellom avsender og mottaker, og da kunne også skip langt til havs både sende og motta beskjeder, noe som var spesielt nyttig nødsituasjoner.
Kappløpet om å senke omkostningene førte til at man gjorde hele prosessen med å kode, overføre og avkode beskjedene helautomatisk. Et slik system, telex, ble implementert i Tyskland på 1930-tallet. Det ble brukt i statlige kontorer, og var en triumf for tysk effektivitet. Samtidig utviklet Bell laboratoriene deres eget system kalt for TWX (Teletype Wide-area eXchange). Den ASCII-kode som brukes i dagens datamaskiner er en variant av koden fra TWX-systemet.
