Tokke (innsjø)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se også pekersiden Tokke.
| Tokke | |
|---|---|
 Kjendalsøya i nedre Toke, oktober 2004 |
|
| Beliggenhet | Bamble, Kragerø, Drangedal (Telemark) |
| Areal | 30,77 km² |
| Høyde | 60,35–55,75 m, regulert |
| Omkrets | 185,50 km |
| Dybde | 147 m (Rørholtfjorden) |
| Volum | |
| Geo. koord. | 59°01′54″ N 09°12′28″ Ø |
| UTM-koord. | 32V 511919 6543597 |
| Kilde | NVE |
Tokke (stavemåten Toke brukes også) er en innsjø i Drangedal kommune i Telemark bestående av øvre og nedre Tokke som er forbundet via «Straumen». I nordenden av øvre Tokke ligger kommunesenteret Prestestranda. I sør strekker nedre Tokke seg inn i Bamble (Rørholtfjorden) og i Kragerø, hvor den har sitt utløp i Lundereidelva mot Dalsfoss kraftstasjon. Innsjøen, med sine tilløp, utgjør det aller meste av Kragerøvassdraget.
Med sitt vannspeil på ca. 30 km² og et nedbørsfelt på 1 239 km² er Tokke et betydelig vann i Telemarks-sammenheng. Den ca 185 km lange strandlinja, som i stor grad består av gammel havbunn med leire og finsand, er sterkt utsatt for erosjon pga. regulering for kraftproduksjon.
Med sin lange strandlinje og utallige større og mindre øyer og «kiler» er Tokke et eldorado for båtfolk og sportsfiskere. Her finnes både ørret, røye, sik og abbor.
[rediger] Historie
Etter siste istid, for om lag 9 500 år siden, sto havet langs Telemarkskysten omtrent 100 meter høyere enn i dag. Der Tokke ligger strakk «Drangedalsfjorden» seg 60 km innover i landet, fra Kragerø, gjennom Drangedal og helt opp til Bø i Tørdal. Men landet hevet seg raskt de første årene etter at tyngden fra isen ble borte, og etter ca 1000 år ble Tokke liggende igjen som en innsjø, slik vi kjenner den i dag. På bunnen av Rørholtfjorden, ca 90 m under havets overflate, finnes det fortsatt et 10-12 meters lag med saltvann fra den tiden.
Helt siden de første folkene kom til denne delen av landet for omtrent 9000 år siden, og helt opp til vår tid, har Tokke vært hovedferdselsåre mellom havet og innlandet for de som har hatt sitt tilhold i dette området. Spor fra både eldre- og yngre steinalder er funnet spredt langs breddene og på øyene over hele innsjøen, og gravrøyser fra bronse- og jernalder er et vanlig syn langs vannkanten.
[rediger] Båttrafikken
«Straumen» mellom øvre og nedre Tokke ble «kanalisert» i 1864 for å muliggjøre trafikk med større båter, og for å lette tømmerfløtingen. Dampbåttrafikken startet samme året, med DS «Tokedølen» som trafikkerte strekningen Prestestranda–Merkebekk. Høsten 1888 kom den mer luksuriøse DS «Turist» med i samme trafikken. Eieren av denne båten, Halvor H. Strømme, hadde planer om å kanalisere strekningen fra Merkebekk ned til havet, men dette ble det aldri noe av.
«Tokedølen» gikk ut av fast trafikk rundt 1923, mens «Turist» holdt det gående til 1929. Da hadde tog og rutebiler overtatt det meste av transporten. Det som var av transport på Tokke ble etter dette ivaretatt av bukserbåt og lekter.
Biltrafikken til Grenland var avhengig av ferjetransport over nedre Tokke fra Vefall til Kjenndalen, over Vefallsundet. Denne strekningen ble betjent av ferjemann Karl Straume. Først med prammer i økende størrelse, deretter med selvbygde ferjer. Den siste ferja, «Vefaldsund II», gikk ut av trafikk da RV356 ble lagt på østsiden av Tokke og over Straume bru, og åpnet for trafikk den 15. desember 1967. Dette var den siste innlandsferja som gikk i slik trafikk i Norge. Den kan i dag sees på Norsk vegmuseum ved Hunderfossen.
[rediger] Reguleringa
Rundt 1530 kom vannsaga til dette området, og sagbruk og utskiping av tømmer fikk en kraftig oppblomstring. I tidligere tider var skogen kun til husbruk, men nå kunne den omsettes i klingende mynt. Hver minste elv som løp ut i Tokke ble demt opp for tømmerfløting og sagdrift, også Tokkes utløp til Lundereidelva ned mot Kragerø, hvor det fantes flere «saugbruk» som benyttet seg av vannkraften før den ebbet ut i havet.
Den første konsesjonen på oppdemmingen av Tokke finner vi først i 1899, da «Kragerøvassdragets fellesfløtningsforening» får konsesjon på regulering og oppdemming av Tokke (og Hoseidvann). Så kommer elektrisiteten, og konsesjon på oppdemming av Tokke gis i 1916 til «Norsk Elektrokemisk Aktieselskap» (NEA). Denne konsesjonen etterfølges av flere forlengelser og utsettelser, før Tokke omkring 1940 ble oppdemmet slik vi ser det i dag, fra 55,75 til 60,35 moh. Gjennomsnittlig renner det hvert sekund mer enn 32 000 liter vann ut av Tokke. På sin ferd mot havet, gjennom Kragerø kommune, benyttes dette vannet i dag til kraftproduksjon i 5 kraftstasjoner.
Reguleringen har siden starten vært gjenstand for gjentatte klager fra grunneierne langs hele Tokke, deriblandt Drangedal kommune. De mener at konsesjonen tolkes feil, og at breddene rundt Tokke på ulovlig vis vaskes unødig mye ut for hvert år, uten hjemmel i konsesjonen.
