Torvald Sund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Torvald Sund (født 3. juli 1952 i Stjørna, Rissa) er en norsk forfatter, dramatiker og barnebokforfatter, bosatt i Levanger.

Det er tre tråder som løper gjennom Sunds forfatterskap, alle framført med inderlighet og lojalitet til personene og stoffet. Like fra debuten har han vist en lojalitet mot underklassen, minoritetene og de utstøtte. Dette kommer blant annet til utrykk i de tidlige bøkene fra sørsamisk miljø, i novellesuiten Knivkastarens son og i Siste ytre fra nyfattigdommens Norge. For det andre har han et episk talent knyttet til historier og miljø fra sin egen oppvekst i kystkulturen, som kommer til uttrykk i novellene i Sjømannen og Vårherre og enda sterkere i hans foreløpig eneste store roman, Seglet og dansen.

Ikke minst har han også sterke røtter i en folkelig lygarsoge-tradisjon der malende karakteristikker og utrolige hendelser vokser fram i en selvforsterkende fantasiverden. De to populære bøkene om Onkel Oskar er de tydeligste eksemplene på dette. Stoffet ble også filmatisert i 1997^[1] ^[2] ^[3] med blandet suksess. Problemet med filmen var langt på vei at humoren i bøkene ligger i jeg-personens tankemonolog.

De siste årene har Sund arbeidet mer med dramatikk. Monologen Brenn draumane mine på Callios rei framføres høsten 2006 på Trøndelag Teater under tittelen Takoradi - en sjømanns historie. To historiske spel med tilsynelatende ulik tendens har hatt premiere i henholdsvis Vikna og Levanger i 2005 og 2006. Felles for stykkene er identifikasjonen med underklassens interesser.

	Det er først og fremst den truverdige framstillinga, den beinframme realismen og ein allmennmenneskeleg appell som gjer forteljingane levande, og ofte spelar vonløysa på lag med ein humor som hevar tekstane.
Juryen for nynorsk barnelitteraturpris om Knivkastarens son^[4]

	Sund har hentet emner for sin diktning fra trøndersk folkeliv og arbeidsliv, og han viker ikke tilbake for å ta opp kontroversielle spørsmål. Det er også en styrke at han legger sitt språk nært opp til trøndersk talemål
Ved overrekkelsen av fylkeskulturprisen i 2000^[5]