Rissa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rissa

Basisdata
Fylke:	Sør-Trøndelag
Adm.senter:	Rissa Sentrum
Areal:	621 km²
Befolkning:	6 366 (2007)
Målform:	nøytral
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Per Kristian Skjærvik (Ap) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Rissa er en kommune i Fosen i Sør-Trøndelag. Den ligger på en halvøy avgrenset i nordvest av Stjørnfjorden og i sør og sørøst av Trondheimsfjorden. Fra nordvest til sørøst grenser den til Bjugn og Åfjord i Sør-Trøndelag, og Verran og Leksvik i Nord-Trøndelag.

[rediger] Geografi

Rissa kommune ligger på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag fylke, og omfatter kyststrekningen nord for ytre Trondheimsfjorden til Stjørnfjorden. Rissa kommune er nabokommune til Trondheim med Trondheimsfjorden som kommunegrense.

[rediger] Samfunn

Kommuneadministrasjonen ligger i tettstedet og kommunesenteret Rissa, ved terskelfjorden Botn. De siste 20 årene har innbyggertallet svingt mellom 6.400 og 6530.

Rissa har fem grunnskoler, hvorav to skoler fra 1. til 7. klasse og 3 fra 1. til 10. klasse. I kommunesenteret ligger også Rissa videregående skole og Fosen folkehøgskole. Det er fem kommunale og tre private barnehager, alle for aldersgruppen 0-6 år.

Kommunen er inndelt i tre omsorgssoner som omfatter sykehjem, eldresenter, hjemmehjelpsordning, hjemmesykepleie samt oppfølgningstjeneste for psykisk utviklingshemmede og mennesker med psykiatriske lidelser.

Rissa kommune svarer til Stadsbygd prestegjeld i Den norske kirke. Det finnes fem kirker i kommunen, Rissa Kirke, Stadsbygd kirke, Rein kirke, Hasselvika kirke, Ramsvik kirke og Frengen kirke.

Reiseavstand til Trondheim er en drøy time via fergeforbindelsen Flakk-Rørvik.

[rediger] Næringliv

Sammen med primærnæringene er Fosen Mekaniske Verksteder en av hjørnesteinsbedriftene. Her bygges skip i verdensklasse. Ellers finnes en relativt variert industri med næringsmiddel-, trevare og verkstedindustri. I kommunesenteret finnes kjøpesenter med godt utvalg av ulike forretninger og flere dagligvarebutikker. I tillegg er det nærbutikker rundt om i grendene.

[rediger] Historie

Det geografiske området som i dag utgjør Rissa kommune, er resultatet av kommunesammenslåingen i 1964. Deler av datidens Stadsbygd, Rissa og Stjørna ble slått sammen til en storkommune. Dagens kommunevåpen hentyder også til kommunesammenslåingen der de tre rosene symboliserer hver sin kommunedel.

Vi har spor av menneskelig aktivitet fra tidlig i yngre steinalder, trolig for 5000- 5500 år siden. Helleristningene på Stykket i Stadsbygd (elgfigurer) vitner om ei tid da menneskene i Trøndelag ennå levde av fiske og fangst, foruten sanking av skjell, planter og røtter.

Ved hjelp av navneforsking kan en temmelig sikkert slå fast at det har bodd folk i kommunen fra før vikingetid (yngre jernalder). Eksempler her er navn som ender på vin og heim: Grenne (Granvin), Dæli (Dalvin), Askjem og Solem. Trolig var det stor folketilvekst her i tidlig vikingetid, noe alle "-stad" navna vitner om: Vemundstad, Fenstad, Hermstad, Baustad, Denstad. Navneforskinga forteller oss at det alt i vikingetid var fast bosetting omtrent i de samme områdene det bor folk i dag, over tusen år seinere.

Navnet Rissa (lokal uttale: Ressa) er ikke sikkert forklart, men kan være avledet av norrønt Rissi, navn på bukta av Trondheimsfjorden (Botn) som går inn her, eller til norrønt ris, bergrygg eller verbet risa, - stige. Sistnevnte betydning kan være bergryggen Blåheia som ris (stiger) opp fra fjorden. Noen navneforskere mener navnet kan ha et annet opphav, nemlig strømmen inn til Botn som riser opp og ned.

Rissa er også kjent for naturkatastrofer. Mest kjent er Rissaraset i 1978 da et kvikkleireskred tok med seg over 20 bygninger og 1 person omkom. Det er også kjent at det gikk et leireras på Dale i 1760 hvor 17 mennesker omkom.

[rediger] Kultur

[rediger] Ord og våpen

Utgangspunktet for kommunevåpenet er hertug Skule Bårdsson (1189-1240), som eide godset og kongsgården Rein i Rissa. Ved utgraving i Erkebispegården i Trondheim ble det funnet deler av en gravstein fagfolk sikkert mener tilhører hertugen, der han er avbildet med hertugkrone/ krans. Det er utifra dette bildet på gravsteinen motivet er hentet. Den grønne bunnfargen i kommunevåpenet symboliserer at Rissa er en primærnæringskommune, og sølvfargen på ringen og kransene hentyder til det rike sildefisket i Stjørnfjorden og Råkvåg.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er det store teateramfiet som ligger mellom Prestegårdshagen og Museet Kystens arv på Stadsbygd. Dette ble anlagt i forbindelse med at området ble valgt til tusenårssted for Rissa kommune i år 2000. De største teateroppsetningen her var dramatiseringa av Johan Bojers roman Den siste viking i 2001 og 2002. I en ny oppsetting i 2005 trakk forestillingen nesten 7000 tilskuere.

[rediger] Friluftsliv

Rissa kommune har en meget variert natur som gir muligheter for et usedvanlig rikt friluftsliv innenfor korte avstander. Fra høyfjellsområdene i Skurven til fjæra ved fjorden er det et stort spenn i årstidsvariasjon, klima og frodighet. Her finnes fine utfartsterreng for langrenn og en alpinbakke (Haugsdal Skisenter). Det er mange gode fiskevann og to lakseelver, Nordelva og Skauga. Langs fjorden og ved en del av vatna finnes fine badeplasser.

[rediger] Severdigheter

Rissa har vært arena for mange historiske begivenheter, ikke minst på kongsgården og nonneklosteret på Rein. Driftige rissværinger og staværinger dro på lofotfiske med Åfjordbåter, og la grunnlaget for fylkesmuseet Kystens arv på Stadsbygda. Rundt det rike sildefisket i Stjørnfjorden vokste tettstedet Råkvåg med bryggerekka frem. I dag er det en rekke aktiviteter i Råkvåg, med museum, utstillinger, overnattingstilbud og bevertning.