Tromsøpalme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Tromsøpalme | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Heracleum tromsoensis, eller også H. persicum. |
| Norsk(e) navn: | tromsøpalme |
| Hører til: | skjermplantefamilien, Apiales, blomsterplanter |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Fra Kirkenes langs kysten til Nord-Trøndelag. Kan og finnes sør for dette. |
Tromsøpalme (Heracleum tromsoensis) er en mangeårig urt i skjermplantefamilien.
Planten brer seg gjerne langs veikanter, bekkekanter, og bakgårder i Tromsø og er ellers vanlig i Nord-Norge helt fra Finnmark og sørover til Nord-Trøndelag, men den er også funnet i Sør-Norge. Den er dessuten svært hardfør og kan bli inntil 50 år gammel og tre meter høy. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst.
Innhold |
[rediger] Giftig saft
Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.
Kjente måter å bekjempe tromsøpalme på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende.
[rediger] Historie
Opprinnelig kommer planten trolig fra Kaukasus, hvor den vokser vilt. Engelskmennene innførte denne planten som solitærstaude (dvs. at den er så stor at den står alene, ikke i et bed), og den kom følgelig på moten.
Planten ble først innført som frø med en engelsk botaniker til gruvene i Kåfjord i Alta i 1838. På 1860-tallet skal planten ha blitt tatt med til Mack-familiens sommerhus på Elvebakken i Tromsø av Nanna Sabine Mack (født Klerck). Planten vokste raskt, og var dekorativ, og dermed ble den plantet både i bysentret og på «støkkan» (sommerhusene) rundt om på Sør-Tromsøya, som etterhvert ble omgitt av veritable palmeskoger. Ennå i dag er tromsøpalmen konsentrert der hvor det en gang sto et sommerhus.
[rediger] Usikkert opphav
Da det på grunn av plantens størrelse er vanskelig å få tak i andre eksemplarer å sammenligne den med, er det fortsatt mange spekulasjoner om hvilken art Tromsøpalmen egentlig tilhører. Planten ble først innført under navnet Heracleum asperum (Sibirsk kupastinakk, fra engelsk Siberian Cowparsnip), men botanikere er dog enig i at dette navnet er feil. Da ingen med stor sikkerhet har funnet en et annet eksemplar av planten utenfor Norge, er dens riktige navn fortsatt omstridt. I bøker fra 1800-tallet gikk planten under navnet H. panaces, mens de fleste nyere kilder på vagt grunnlag kaller den H. laciniatum. Nylig er dog H. tromsoensis foreslått som riktig navn i den norske standardfloraen, Lids flora. I tillegg er det foreslått flere andre synonymer på bakgrunn av mer eller mindre feilaktige anntakelser. Den sterkeste kandidaten til nå er sannsynligvis den tyrkisk/iranske H. persicum, men sjansen er større for at Tromsøpalmen er en hybrid av denne og andre nært beslektede planter, da planten ble innført til Norge som en hageplante.
Tromsøpalmen kan være vanskelig å skille fra den enda mer gifige kjempebjørnekjeksen (Heracleum mantegazzianum).
[rediger] Utrydning
Det har i Nord-Norge vært snakk om å utrydde planten. «De ødelegger mangfold og trivsel, og begrenser arealbruk. I tillegg er de giftige og kan føre til hudskader og helseproblemer», skriver forskning.no, og mener at den bør utryddes. Dette er også konklusjonen i en rapport fra NTNU og UiO. Det er ennå uvisst hvordan man skal ta knekken på denne planten, men det er diskutert å kutte dem ned (dette er vanskelig da planten er meget hardfør), gift eller å pløye jorda den er i.
