Tundra
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tundraen er ett av hovedøkosystemene eller biomene på jorda. Tundraen er de treløse områdene nord og sør for den polare skoggrensen. I tillegg finnes alpin tundra over skoggrensen, blant annet i Norge. Det er svært lite tundra på den sørlige halvkula fordi det er lite land på de aktuelle breddegrader. Det meste av tundraen ligger i Russland, Canada og Alaska.
Tundraen har vanligvis permafrost, og bare de øverste lagene med jord tiner om sommeren, Pga. tele i undergrunnen hindres dreneringen, og selv om nedbøren er liten, er jorda mettet av vann i vekstsesongen. Våtmarker er derfor svært utbredt på tundraen. Polar tundra finnes i fastlandsnorge kun på nordøstkysten av Finnmark. Vardø har for eksempel ikke sommer i meteorologisk forstand (ingen måned når opp i 10 grader Celsius), men her er det ikke permafrost da vintrene er forholdsvis milde pga nærheten til et isfritt hav. Ekte polar tundra, med permafrost, finnes på Svalbard. De høyeste fjellområdene i Norge har også permafrost.
I sørvendte og lune hellinger kan en finne krattskog av vier og bjørk. Ellers dominerer gressarter og starr. Tundraen har en rik lavflora. Store pattedyr som rein, moskus, bjørn, ulv og fjellrev setter sitt preg på dyrelivet. Om sommeren er det en rik fauna av hekkende trekkfugler, særlig ender. Om vinteren er fuglelivet sparsomt, med rype, snøugle og jaktfalk som karakteristiske arter. Hare og smågnagere som lemen er viktige byttedyr.
Tundraen er på grunn av den langsomme nedbrytingen av alle inngrep regnet som ett av de biomene som er mest sårbare for menneskelig aktivitet. Spor etter menneskelig aktivitet vil kunne bli bevart i årtier eller århundreder, slik som man kan observere på Svalbard. Denne langsomme nedbrytingen skyldes at biologiske prosesser skjer svært langsomt på grunn av det kalde klimaet. Permafrosten (under det tynne jordsmonnet som tiner om sommeren) vil kunne bevare biologisk materiale svært lenge siden det fungerer som en fryseboks som aldri tiner. Man har derfor kunnet finne 20 000 år gammel mammut i sibirs permafrost med dyrekroppen i meget god stand. Av samme grunn har forskere åpnet graver på Svalbard for å forsøke å finne viruset som forårsaket spanskesyken.
De senere år har global oppvarming ført til at grensen for permafrost synes å trekke lengre nord i Sibir, Canada og Alaska. Permafrost som tiner vil avgi gassen metan, som er en meget potent drivhusgass, mye mer potent enn karbondioksid. Det er derfor en frykt blant klimaforskere for at det kan gi en selvforsterkende effekt som leder til rask og dramatisk oppvarming.
