Turkmenere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Turkmenere (Türkmen, Pl. Türkmenerli) er en etnisk folkegruppe av tyrkisk opprinnelse. Historisk ble alle vestlige eller Oghuz-tyrkere kalt turkmenere, men i dag knyttes begrepet til to grupper, turkmerene i Turkmenistan og omliggende områder i Iran og Afghanistan og turkmenerne nord i Irak som har et språk som er nærmere aseri.
85% av befolkningen, eller rundt 4 150 000 mennesker, er etnisk turkmenere i Turkmenistan. I Iran er turkmenerene konsentrert i provinsene Golestan og nordlige Khorasan. I 1997 bodde rundt 2 000 000 turkmenere i Iran. Afghanistan har rundt 500 000 turkmensk-språklige, konsentrert hovedsakelig langs den Turkmenske grensen i provinsene Faryab, Jowzjan og Baghlan.
Siden 22. oktober 1993 har Saparmurat Nijazov, president i Turkmenistan, brukt tittelen Turkmenbashi som betyr «leder for alle etniske turkmenere». Han har derimot ikke vist antydninger til å ville utvide Turkmenistans grenser.
En turkmensk minoritet på mellom 300 000 (ifølge www.ethnologue.org [1]) lever i Irak, først og fremst rundt Kirkuk. Men det tallet er ikke helt sikkert. Og det vil si at det er mye mindre turkmenere i Irak, spesilet I Kerkuk. Mange av dem bor også i byen Arbil som ligger i nord Irak og nord for Kerkuk.
