Ulrich de Maizière

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ulrich de Maizière (født 24. februar 1912 i Stade, død 26./27. august 2006) var en tysk general. Han var generalinspektør (dvs. generalstabssjef) for det tyske forsvaret fra 1966 til 1972, og president for Clausewitz-Gesellschaft, en militær forening, mellom 1976 og 1982.

Maizière tok sin Abitur (artium) i 1930 og begynte å studere ved krigsskolen. Han ble befordret til løytnant i 1933, og gjorde tjeneste på forskjellige fronter under krigen fra 1939. Ved slutten av krigen var han oberstløytnant og tilknyttet OKW-staben. Etter to års krigsfangenskap ble han repatriert i 1947. På 1950-tallet spilte han en viktig rolle under den tyske gjenopprustningen, og ble 1955 forfremmet til oberst. Senere ble han forfremmet gjennom alle generalsgradene til full general. I 1966 overtok han det høyeste embedet i det tyske forsvaret, som generalinspektør.

Han tilhører en hugenottisk adelsslekt av fransk opprinnelse som slo seg ned i Preussen under de franske forfølgelsene av hugenotter. Hans sønn Thomas de Maizière er medlem av Angela Merkels føderale regjering og sjef for Kanzleramt; hans nevø er den konservative politikeren Lothar de Maizière, DDRs siste og eneste demokratisk valgte statsminister. Ulrich de Maizières bror Clement de Maizière var advokat og en fremstående CDU-politiker i DDR.