Utenrikstjenesten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utenrikstjenesten er den norske etaten utenfor landet som er underlagt Utenriksdepartementet. Utenrikstjenestens hovedoppgave er å ivareta og fremme norske interesser i forholdet til utlandet, herunder både norske særinteresser og interesser Norge har felles med andre land. Utenrikstjenesten skal yte nordmenn råd og hjelp overfor utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. I tillegg gir utenrikstjenesten bistand til norske borgere i utlandet, herunder bistand i forbindelse med straffeforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall.
[rediger] Utenriksstasjoner
Utenriksstasjoner kan enten være diplomatiske eller konsulære stasjoner. Diplomatiske stasjoner omfatter ambassader og delegasjoner.
Ambassadene har normalt sitt sete i vertslandets hovedstad. Kontakt mellom den norske regjeringen og en fremmed regjering formidles gjennom den norske ambassaden på stedet eller gjennom vedkommende lands ambassade i Norge.
Delegasjoner er utenriksstasjoner tilknyttet en internasjonal organisasjon. Delegasjonene har til oppgave å fremføre norske forslag, argumentere for norske synspunkter og innberette til norske myndigheter både om organisasjonenes virke, holdninger og beslutninger og om andre medlemslands syn.
Norge har 8 delegasjoner: til FNs kontorer i New York, Genève og Wien, til OECD i Paris, NATO og EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, WTO i Genève og OSSE i Wien.
Den andre hovedgruppe utenriksstasjoner er konsulater som alt etter stasjonens viktighet kan være generalkonsulater, konsulater eller visekonsulater. Konsulatenes arbeidsoppgaver ligger på det praktiske, ikke-politiske plan med assistanse til norsk næringsliv og skipsfart, til norske borgere og med opplysningsvirksomhet om Norge og norske forhold. Disse konsulære gjøremål ivaretas også av ambassadene i tillegg til de diplomatiske oppgaver.
Norge har i dag 9 fagkonsulater. Disse ledes av og har vanligvis også øvrig personale utsendt fra Norge. I tillegg er det nesten 400 valgkonsulater. Et valgkonsulat (honorært konsulat) ledes i de aller fleste tilfelle av framstående borgere bosatt på vedkommende sted. En valgkonsul arbeider uten lønn, men mottar i enkelte tilfeller et mindre kontorbidrag. Valgkonsulatenes arbeidsfelt er i praksis mer begrenset enn fagkonsulatenes.
