Vasilij-katedralen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vasilij-katedralen (russisk: Храм Василия блаженного, Khram Vasilija blazjennogo) er for mange selve kroneksempelet på en russisk kirke. Med sine mange farger og merkelige kupler er den da også nokså eksotisk. Dessverre er den ikke særlig typisk for russiske kirkebygninger. En av de ytterst få kirkene som ligner er Kristi oppstandelseskirke i St. Petersburg, men den er mye yngre.
«Vasilij-katedralen» er det kirken kalles på folkemunne. Formelt heter den Maria beskyttelses-katedral ved vollgraven (russisk: Покровский собор что на рву, Pokrovskij sobor tsjto na rvu). Vasilij-navnet kommer fra en russisk helgen som levde på 1500-tallet. Etter sin død ble han gravlagt like ved katedralen. I 1588 ble det reist et lite kapell over graven hans, vegg i vegg med katedralen. Etterhvert gikk folk over til å kalle hele bygningen for Vasilij-katedralen, og i dag brukes det offisielle navnet kun i formelle sammenheger.
Det er ikke bare utvendig at Vasilij-katedralen skiller seg fra de fleste andre kirkebygg. Innvendig er den nærmest en labyrint av trange ganger med en rekke knøttsmå kapeller innimellom. Alt i alt inneholder den ikke mindre enn 10 kapeller, hver med sin egen kuppel over. Derav den jungelen av kuppler vi ser utenfra!
Kirken ble bygget av Ivan den Grusomme som et minnesmerke over erobringen av Kazan, tatarenes hovedstat, i 1552. Tatarene var etterkommere etter mongolene som erobret Russland i 1240, og holdt landet okkupert i 250 år. I tillegg hadde de i lengre tid plaget tsaren med stadige røvertokt. Det midterste av kapellene er viet Marias beskyttelse. Dette skyldes at selve stormingen av Kazan skjedde på Maria beskyttelsesdag (1.oktober). 7 av de andre kapellene er viet andre helgener hvis festdag falt sammen med viktige krigsbegivenheter. Det siste kapellet, det vestligste, ble viet Jesu inntog i Jerusalem. Vasilij-kapellet ble som nevnt lagt til i 1588 (og fikk sin egen kuppel). Man oppdaget etterhvert at vær og vind lett trengte inn i kapellene, og i 1761-84 laget man derfor et utvendige galleriet rundt 2. etasje (det er der de fleste kapellene ligger).
Det er forøvrig en legende som sier at da Ivan den Grusomme så den ferdige katadralen stakk han ut øynene på begge arkitektene (Barma og Postnik Jakovlev), slik at de aldri mer skulle kunne lage et slikt fantastisk byggverk.
Sognepresten, Ioann Vostorgov, ble skutt 23. august 1919. Våren 1929 ble den så nedlagtsom fungerende kirke og overført til det historiske museet. Stalin hadde planer om å rive den for å skaffe bedre plass til militærparader, men ble heldigvis overtalt til å la den stå. Etter Stalins død i 1953 ble katedralen totalrestaurert. De siste årene har det vært holdt noen gudstjenester her, men den eies fortsatt av staten ved det historiske museet i Moskva.