Vigsnes Kobberverk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vigsnes Kobberverk starter i 1865 da Torbjørn Brualand fant koppermalm på Visnes. Etter sigende skal dette ha skjedd etter et avtrede på naturens vegne. Sammen med Mauritz Kartevold tok han kontakt med Charles de France som på den tida var representant for Antwerpen Gruveselskap i Norge. Dette selskapet overtok rettighetene til malmfunnet, og Charles de France ble direktør i selskapet.
Innhold |
[rediger] Historie
På vestsiden av Karmøy, i Grønnevika på Visnes, fant en i 1865 en koppererts som viste seg å være utrolig rik. Fram til 1895 ble gruva drevet ned til 730 meter under havet. Opp til 70% av Norges koppereksport kom i disse årene fra Visnes, som da var et av Nord-Europas største bergverk.
Som sagt var det utenlandske eierinteresser som eide gruva. Etter gjeldende bergverkslov kunne de belgiske og franske eierne drive sin virksomhet som en stat i staten, uten innblanding fra norske myndigheter. Kommunen (Avaldsnes dengang) hadde ingen innflytelse på verkets grunn. Gruveselskapet hadde sitt eget sosialvesen med leger og sykehus, eget skoleverk og gruvas verksbetjenter var stedets politi. Like ved verkets eiendom lå Haugen, hvor mesteparten av butikkene lå, så som slakteri, bakeri, meieri, kolonial osv.
Gamlegruva var i drift fra 1865-1895. Det ble utdrevet 1,4 millioner metriske tonn råmalm. Det ble utvunnet og eksportert 85 000 tonn malm.
Rødklev gruve var i drift fra 1899-1972. Her ble det utvunnet 2,8 millioner tonn råmalm. Utvunnet og eksportert 1,3 millioner tonn malm.
Allerede i 1875 tok en i bruk maskinbor drevet av luft. Dette gjorde at driften i gruvegangene ble fordoblet. I skiferrikt og ikke altfor hardt fjell kunne en med håndbor og feisel drive inn fra 12-17 meter i måneden. Gruvegangen var 2,25 meter høy og 1,5 meter bred. Ved luftboring klarte en 20-30 meter på en måned.
Ved hjelp av en rekke ovner utvant en i smeltehytta kopperskjerstein og blisterkobber, og som biprodukt zinkvitt og svovel. Smeltehytta var i drift fra 1872-1887.
[rediger] Eiendommen
Nord på eiendommen ble det bygget en del rideveier. De «kondisjonerte» sammen med gjestene sine brukte disse stiene til å ri på tur. Ridestiene finnes også i dag, og utgjør et stinett som er spesielt i et vest-norsk kystlandskap. Stiene er nydelig oppmurte av stein, breie og godt planerte. Om det blåser kuling utpå pyntene, er det lunt og trivelig på sidestiene der hvor skogen står tett innpå.
Det golde landskapet her vest var ensformig botanisk sett. Lyng og eiener hersket. Verkets første direktør, Charles de France, anla en vakker park, blant annet for at de sydeuropeiske bergverksfolkene skulle finne seg bedre tilrette og trives hes.
[rediger] Annet
På folkemunne har det alltid vært hevdet at kopperet i Frihetsstatuen i New York kommer fra Visnes. Høsten 1985 ble kopperet fra statuen analysert, og det ble da bekreftet at det er utvunnet på Visnes.
Museet har i sin samling den første elektriske glødepæra som ble tatt i bruk allerede ca. 1870.
