Volkswagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Volkswagen (forkortet VW) er en av verdens største bilprodusenter, basert i Wolfsburg i Tyskland.

Innhold

1 Historie
2 Boblas tekniske utforming
3 Modeller
4 Andre bilmerker som eies av Volkswagen-konsernet
5 Eksterne lenker
- 5.1 Norske klubber

[rediger] Historie

Annonse fra 1936 for en såkalt KdF Wagen. Teksten lyder Du må spare fem mark i uka hvis du vil kjøre med din egen bil.

Selskapet ble grunnlagt på 1930-tallet i Tyskland. Den nasjonalsosialistiske regjeringens ønsket var at alle skulle ha råd til å kjøpe seg en bil, bygget etter et forslag av Ferdinand Porsche. Prototyper av bilen ble kalt KdF-Wagen (Kraft durch Freude), og var tilgjengelige fra 1936. De første ble produsert i Stuttgart. Bilen hadde allerede sin karakteristiske runde form og VW-motoren .

Erwin Komenda, som hadde vært Porsches sjefdesigner, utviklet folkevognens (også kalt «Boble») berømte form.

Den nye fabrikken i Wolfsburg hadde bare produsert noen få biler da krigen brøt ut. Derfor var de første masseproduserte bilene militære kjøretøyer, som den jeep-lignende Kübelwagen og den amfibiske Schwimmwagen.

Etter annen verdenskrig utviklet Volkswagen seg til en av verdens største bilprodusenter.

[rediger] Boblas tekniske utforming

Volkswagen boble

Bobla fikk svært god fremkommelighet på snø på grunn av motoren langt bak og bakhjulstrekk. Forhjulene bar relativt liten vekt og presset snøen moderat godt sammen. Når bakhjulet kom i samme sporet trykket det ned snøen litt ekstra og fikk godt grep og slapp å "skyve" løssnø foran seg. Hjulene var store (15 tommer). Med kjetting på bakhjulene var det mulig å passere relativt dyp snø. Bilen skled på snøen med forhjulene høyt og bakhjulene ned på fast grunn.

Både fram og bakhjul hadde fjæring med tversgående torsjonsarmer koblet til bakovervendte opphengsarmer, 2 foran og en bred arm bak. Gearkasse og differensial lå foran boksermotoren Drivleddet på siden av differensialen var koblet til en stiv drivaksel som var festet i midten av bakhjulet slik at på en oppjekket boble pekte bakhjulene nedover og innover, mens på en tungt lastet boble sto bakhjulene utover og nedover. Eksosanlegget ledet eksos fra manifoil på hver side av den luftkjølte boksermotoren til en enkelt eksospotte bak motoren med to utløpsrør på hver sin side bak. Gjennom eksospotta gikk et rør med luft som ble varmet opp og ble ledet inn i bilen med størst hull under begge bakseter. Noe av denne luften fortsatte gjennom de nedre kanalene under dørene til utløp ved sjåførenes og framsetepassasjerenes føtter. Derfra gikk kanaler opp mot frontruta for defrostereffekt. Det var ikke særlig åpning til å slippe ventilasjonsluft ut av bilen, så om vinteren var det nødvendig å sette opp et lite vindu forrest i døra for å få varmluft inn i bilen. Reservehjulet var plassert forrest i midten av bilen, like foran bensintanken. Siden motoren var bak var det største bagasjerommet foran, like over bena til sjåfør og framsetepassasjer. Flere vitsetegninger fra den tiden påpekte mangel på motor under panseret foran, eller en ekstra motor bak. Det var et bagasjerom i kupeen bak bakseteryggen, under bakvinduet. For småbarn var dette et populært sted å sitte på turen. Bilen hadde 6 volts anlegg til sent på 60-tallet da 12 volt anlegg overtok. De siste årgangene bobler hadde McPherson oppheng foran. På 50-tallet og tidlig på 60-tallet var gearstangen på forskjellige bilmerker plassert mange forskjellige steder; på rattstammen, i dashbordet eller langt framme eller lenger bak på gulvtunellen. Bobla var tidlig ute med 4-trinns gearkasse med gearstang rett ned på tunnelen like ved framkanten av forsetene slik det er nesten enerådende nå.