Voss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Voss

Basisdata
Fylke:	Hordaland
Adm.senter:	Vossevangen
Areal:	1 815 km²
Befolkning:	13 786 (2007)
Målform:	Nynorsk
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Bjørn Christensen (A) (2003)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Bilde av Voss tatt fra Bordalen

Voss er en kommune i Hordaland. I nord grenser den til Vik, i øst mot Aurland og Ulvik, i sør mot Granvin og Kvam og i vest mot Vaksdal.

Voss er innlandskommune og et trafikknutepunkt, og er med sine 1815 kvadratkilometer den største kommunen i Hordaland fylke.

På Voss ligger Bømoen, en norsk militærleir som i de senere år har vært vintertreningssenter for NATO-allierte.

Voss Fjellheisar er et populært skiheisanlegg, lokalisert rett nord for Voss sentrum. Det er Hordalands største skianlegg. Voss Fjellandsby Myrkdalen er en voksende konkurrent, og skimulighetene er store på Voss. Bergensbanen og Voss stasjon ligger ved kommunens sentrum.

Innhold

1 Geologi og Klima
- 1.1 Geologi
- 1.2 Klima
2 Historie
3 Tusenårssted
4 Kultur
5 Voss under 2. verdenskrig
6 Kjente vossinger
7 Eksterne lenker

[rediger] Geologi og Klima

[rediger] Geologi

Berggrunnen i store deler av kommunen er dominert av granitter, gneiser, kvartsitt og kvartsskifer. I nordlige deler av kommunen inneholder berggrunnen bl.a. den lyse bergarten anorthositt. I Tvildesåsen finnes en forekomst av bly/sølv. Flere steder har det vært drevet uttak av skifer. Sentrale deler av kommunen er preget av fyllitt med vekslende mengde kvarts og kalk.

Fra ca. 9.000 år siden forsvant isen i det vesentlige fra landet vårt. De løsavsetninger som finnes er dannet under issmeltingen og senere. Alle de store moene på Voss er dannet av breelver, og er avsatt i havet eller i store breinnsjøer. Under siste istid sto havet i Vosseområdet opptil 100 m høyere enn nå.

[rediger] Klima

Voss ligger i overgangssonen mellom kyst- og innenlandsklima. På årsbasis har Vossevangen omlag 1200 mm nedbør, og i de fire sommermånedene har Vossevangen omtrent samme nedbørsmengde som Geilo og Oslo (i underkant av 300 mm). Det er store lokalklimatiske variasjoner i Voss. Som hovedregel har vestlige områder mest kystprega klima, mens østlige deler har mer preg av innlandsklima.

[rediger] Historie

[rediger] 3000 år siden

For mer enn 3000 år siden kom fangst- og veidefolk hit og fant grøderike daler, fiskerike vann og fjellvidder med et rikt dyre- og fugleliv. Denne naturrikheten dannet grunnlaget for en rik jordbrukskultur som er levende den dag i dag. Sporene etter de forskjellige epokene kan man finne rundt omkring i bygdene, for eksempel Olavskrossen, som Olav den Hellige reiste i år 1023.

[rediger] Utviklinga

Bygda fikk tidlig forbindelser utover: Forsvaret la eksersisplasser her, veier og jernbane åpnet for reiselivet og videregående skoler av mange slag gjorde bygden til en skolestad. Mot slutten av 1800-talet ble de første små industribedriftene grunnlagt. Vossevangen vart lagd i grus under bombing i 1940, men vart seinere gjenreist som en moderne småby. I dag er Voss et levende sentrum med nær 14.000 innbyggere.

[rediger] Næringsveier

Jorden og skogen har tradisjonelt vært det viktigste næringsgrunnlaget, men Voss har og en mangfoldig industri. Handel, turisme og dessuten ulike former tjenesteyting er likevel de næringene som gir arbeid til største delen av de som bor i kommunen.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted Vangskyrkja (Voss kyrkje) og det tilgrensende Prestegardslandet. Kirka er ei steinkirke fra 1277 og Prestegardslandet ved Vangsvatnet er etter tradisjonen det stedet hvor Olav den Hellige samlet vessene til ting - og overtalte dem til å gi opp åsatroen og istedenfor tro på Kvite-Krist.

Som manifestering av Prestegardslandet som tusenårssted ble det bygget en friluftsscene, hvor det blant annet er blitt oppført et sagaspill som fremstiller Olav den Helliges kristning av vessene.