New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Brukar:Eirik/sandkasse/Backgammon - Wikipedia

Brukar:Eirik/sandkasse/Backgammon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Eit bilete av eit backgammonbrett.
Eit bilete av eit backgammonbrett.

Backgammon er eit klassisk brettspel for to spelarar. Kvar spelar har femten brikker (eller menn) som ein flyttar mellom tjuefire triangel (eller punkt) etter verdien av to terningar. Spelet er vunnet når ein av spelarane klarar å flytte alle sine brikker av brettet.

Innhaldsliste

[endre] Historie

Eit bilete av to backgammonspelarar frå Codex Manesse.
Eit bilete av to backgammonspelarar frå Codex Manesse.

Backgammon er eit av dei eldste kjende brettspela, med røter som kan sporast attende over 5000 år. Nokre av teoriane angående opprinninggsstad er at det kjem frå fleire ulike liknande spel i Egypt, Sumer eller Mesopotamia. Ein veit at det vart spelt i antikken i Hellas, og eit liknande spel, som vart kalla Tabular eller «ludus duodecium scriptorum» (Spelet med dei tolv linene), vart greve ut frå ruinane av Pompeii. Tabular vart spreidt utover Europa av dei romerske legionane, men det overlevde ikkje fallet av det romerske riket.

Den versjonen av spillet som er vanlig i dag, er importert fra Arabia hvor det igjen hadde kommet fra Persia. Spillet var lenge forbudt av kirken, antagelig på grunn av gambling. Et av de siste forsøkene på å kvitte seg med spillet ble utført av kardinal Wolsey i 1526, noe som førte til at spillmakere begynte å utvikle måter å skjule brettene. Derfor kommer backgammon i dag i form av en liten koffert, et objekt det var lett å gjemme i for eksempel en bokhylle.

I løpet av de neste hundre årene ble spillets regler, foruten doblingsterningen som antagelig ble funnet opp på 1920-tallet i Amerika, formalisert til de reglene som vanligvis brukes i dag. I 1645 blir navnet backgammon brukt, muligens fra gammon», et middelalderengelsk ord for «spill», så «backgammon» blir derfor «tilbakespill» på norsk. Navnet kan også ha walisisk opphav som direkte oversatt blir «hurtig kamp».

[endre] Reglar

Backgammon er eit enkelt spel med djupe strategiske element. Det tek ikkje lang tid å lære spelet, sjølv om merkelege situasjonar oppstår som krevar god kjennskap til reglane. Speletida for kvart spel er kort, så det vert svært ofte spela i sett, til dømes fyrste spelar til fem poeng. Kort fortalt er målet i spelet å få alle brikkene forbi motstandaren sine brikker, for deretter å flytte dei ut av brettet. Det kan vere vanskeleg ettersom brikkene er spreidde utover hiele brettet og ein må flytte dei saman for å unngå at dei vert blokkerte eller tekne av motspelaren.

Hver side av brettet har tolv punkter, som oftest representert av lange triangler i skiftende farge. Det er forbindelse mellom punktene på midten av brettet, men bare på en av sidene. Slik får man en sammenhengende rekke med 24 punkter som man kan nummerere fra 1 til 24, hvor brikkene alltid flytter fra høye punktverdier til lavere. De to spillerne beveger brikkene sine i motsatt retning av hverandre, slik at 1-punktet for den ene spilleren er 24-punktet for den andre. Av og til, spesielt i nedskrevne spill, ses nummereringen fra den ene spillerens side.

Hver spiller starter med to brikker på sitt 24-punkt, tre på sitt 8-punkt, og fem brikker på 13-punktet og 6-punktet.

Merk at brettet kan snus horisontalt, med startposisjoner og spilleretningen snudd på samme måte, men uten noen konsekvenser for spillmekanikken. Begge måtene å spille på er like vanlige og brettene blir laget for å kunne spilles på begge veier.

Punktene 1 til 6, hvor spilleren ønsker å få inn sine brikker, kalles indre hjemland. En spiller kan ikke flytte noen brikker ut av spillet om ikke alle de resterende brikkene hennes er innenfor indre hjemland. Punktene 7 til 12 kalles ytre hjemland, 13 til 18 kalles motstanderens ytre hjemland, og 19 til 24 kalles motstanderens indre hjemland.

Spillet starter ved at hver av spillerne ruller en terning hver. Den av spillerne som får den høyeste verdien, starter å flytte med de terningene som allerede er kastet. Om begge spillerne kaster likt, kaster man om igjen. Deretter rulleres turen mellom spillerne der hver spiller kaster to terninger før sitt flytt. Er resultatet av terningkastene for eksempel 6 og 2 må spilleren flytte en brikke seks felter frem og en annen to felter. Terningen kan spilles i hvilken som helst rekkefølge, og den samme brikken kan flyttes to ganger, så lenge den lander på hvert av punktene. Altså kan spilleren flytte 6 og så 2, eller 2 og deretter 6, men ikke 8 i ett.

Hvis en spiller ikke har noen lovlige flytt etter å ha kastet terningen, fordi alle punktene som hun kan flytte til, er befestet av to eller flere av motstanderens brikker, går turen videre til motspilleren. Om det er mulig for en spiller å spille begge terninger er hun nødt til å gjøre det. Og om det bare er mulig å spille en terning må man spille den før turen går videre (Om hun kan flytte med en av terningene, men ikke begge, må det høyeste nummeret spilles.).

Hvis en spiller kaster to terninger med samme verdi (doble) skal hver terning spilles to ganger. For eksempel ved et kast på to 3'ere må hun spille fire brikker tre punkter hver. Som tidligere kan en brikke spilles på flere terninger så lenge brikken lander på hvert av punktene.

En brikke kan lande på hvilket som helst ledig punkt eller punkt okkupert av spillerens egne brikker. I tillegg kan spilleren flytte til punkter hvor motstanderen har en enslig brikke (en blottet brikke, kalt en blott). I det siste tilfellet har blotten blitt truffet (hit), og plasseres midlertidig på baren, som går tvers over brettet. En brikke kan ikke lande på et punkt befestet av to eller flere av motspillerens brikker. Ingen punkt er derfor okkupert av brikker fra begge spillerne.

En brikke fra bar kommer inn på brettet i motstanderens indre hjemland. Et kast på 1 gir muligheten til å entre 24-punktet, et kast på 2 til 23-punket, osv. En spiller med en eller flere brikker på bar kan ikke flytte noen andre brikker før alle hennes brikker fra bar er kommet inn i motspillerens hjemland.

Når alle spillerens brikker er innenfor hennes indre hjemlandet, kan hun begynne å flytte dem av brettet. I og med at alle spillerens brikker må være innenfor indre hjemland for at spilleren skal kunne flytte ut brikker, innebærer det at om motspilleren klarer å slå en blott må spilleren få denne ut igjen fra bar, for så å flytte brikken rundt hele brettet igjen. I prinsippet må man ta vekk de brikkene som har akkurat like mange punkter igjen som det er øyne på terningen (altså 1 for å flytte ut fra 1-punket 2 for 2-punket, osv.), men det er ingenting i veien for at spilleren kan flytte brikkene sine i henhold til vanlige flytteregler uten å flytte inn. Om det er ikke er noen brikker på akkurat det punket som spilleren har kastet for å flytte inn fra, kan hun flytte inn den bakerste brikken så lenge antall øyne på terningen er mindre enn antall punkter som gjenstår for å kunne flytte inn. En terningverdi kan altså ikke brukes til flytte vekk brikker fra lavere punker om ikke alle de høyere punktene er tomme. Man kan ikke flytte inn en brikke fra 4-punket med fem på terningen med mindre både 6-punktet og 5-punktet er tomt.

Om en spiller ikke har flyttet ut noen av sine brikker i det motspilleren har flyttet alle femten, har han tapt en gammon, som teller som dobbelt av normalt tap. har en spiller ikke flyttet ut noen av sine brikker og fortsatt har brikker innenfor motspillerens indre hjemland eller bar idet motspilleren har flyttet ut alle femten, har han tapt backgammon, som teller som tredobbelt normalt tap.

[endre] Doblingskuben

Ein doblingskube
Ein doblingskube

Når ein spelar sett eller om pengeverdiar vert brukt ein sekssida terning med tala 2, 4, 8, 16, 32 og 64; for å auke intensiteten i spelet og behovet for å bruke strategi. Denne terningen vert omtala som kuben eller doblingskuben. Dersom ein spelar føler at spelet går i hans favør, kan han før han kastar terningane, doble, noko som vil seie at spelaren krevar at resten av spelet spelast med dobbelt så høg innsats. Kuben vert lagt på brettet med to-talet opp (dersom det ikkje har vore dobla tidlegare, då ein i staden legg den doble verdien av verdien som allereie vender opp). Motspelaren må enten akseptere eller gje seg, noko som vil seie at spelaren som dobla vinn runda og mottek poenga for den. Etter at innsatsen er dobla fyrste gong tilhøyrer moglegheita for å doble eksklusivt til den spelaren som sist aksepterte ei dobling.

Det er sjeldan at kuben vert dobla til meir enn 4, sjølv om det teoretisk sett ikkje er noka grense for kor langt ein kan doble. Sjølv om 64 er høgste verdi på kuben, kan ein gå opp til 128, 256, 512 og vidare.

[endre] Vanlege tilleggsreglar og variasjonar

Backgammon er eit gammalt spel som ofte har vorte overlevert munnleg frå person til person, og som difor har forandret seg ettersom det har spreidd seg til geografiske område som har andre speltradisjonar. Det finst difor ei rekkje regelvariasjonar. I tillegg finst det ei rekkje reglar som vert brukte i spesielle spelsituasjonar, til dømes når ein spelar om pengar.

[endre] Crawford-regelen

Crawford-regelen ble innført av John R. Crawford, som var turneringsleder når verdensmesterskapet ble avholdt på Bahamas. Den regnes i dag som en standard regel når man spiller sett. Siden det ikke har noe å si for en spiller om hun oppnår mer enn det antall poeng man spiller til i et sett, finnes det ikke noen grunn til ikke å doble for den spilleren som ligger under når den ledende spilleren mangler et poeng for å vinne settet. Crawford-regelen fjerner denne fordelen ved å si at når en av spillerne mangler et poeng for å vinne skal det spilles en omgang uten kuben. Hvis spillet ikke vinnes etter den omgangen skal resten av spillet spilles med kube.

[endre] Tvungen utflytting

I enkelte miljøer spilles utflyttingen fra brettet tvungent, noe som vil si at man bare kan flytte den brikken som akkurat samsvarer til verdiene på terningen, og om man ikke har brikker på det aktuelle punktet er man tvunget til å flytte den bakerste brikken, og det helt inn om man verdien på terningen er høyere enn antall punkter man må flytte. Fordi brikkene lett ufrivillig blir blottet gjør denne variasjonen at det er adskillig mer fordelaktig, spesielt for spilleren som ligger under i løpet, å vente med å flytte ut de to bakerste brikkene fra motspillerens hjemland i håp om å kunne slå og sperre en av motspillerens brikker på baren. Slik kan man tjene mange runder og spillet kan lett snu seg.

En annen variasjon av denne måten å spille på sier at spillerne bare kan flytte den aller bakerste brikken under utflytting. I motsetning til den andre måten å spille tvungen utflytting på blir det få blottede brikker. Tvungen utflytting er vanlig i enkelte geografiske områder, men brukes aldri i offentlige turneringer ettersom det ikke samsvarer med offisielle regler.

[endre] Maks antal brikker på eit punkt

Denne regelen setter en øvre grense for antall brikker man kan besette et punkt med til fem, noe som vil umuliggjøre mange flytt som ellers kunne vært gjort. Denne regelen er vanlig blant annet i Egypt hvor den anses å gjøre spillet mer interessant.

[endre] Reglar som er vanlege når det spelast om pengeverdiar

[endre] Jacoby-regelen

Jacoby-regelen ble utformet av Oswald Jacoby, som regelen har blitt utformet etter. Regelen går ut på at å oppnå gammon eller backgammon bare teller dobbelt eller trippelt om en av spillerne har doblet i løpet av spillet. Dette gjør at spillet går fortere ved at spillerne tvinges til å doble om de ligger langt foran. I tillegg oppfordrer det til mer aggressivt spill for å kunne oppnå gammon eller backgammon. Regelen benyttes veldig sjelden, om ikke aldri, når man spiller sett, men er en meget vanlig regel i pengespill.

[endre] Beverar og vaskebjørnar (beavers and raccoons)

Når man spiller om penger er det vanlig å spille med beavers som vil si at en spiller har muligheten til å doble igjen etter han har akseptert å doble innsatsen. Gjendoblingen må utføres før den andre spilleren har kastet terningene, og den som gjendobler beholder doblingsterningen. Raccoons er en utvidelse av denne regelen som lar den opprinnelige spilleren doble etter en beaver. Disse reglene blir aldri brukt i turneringer eller når det spilles sett.

[endre] Automatiske doblingar

Når ein spelar med automatiske doblingar, har kvart omkast spelarane må gjere på starten av spelet på grunn av at det kastast like verdiar, den sideeffekten at ein snur kuben og verdien av spelet vert dobla. Kuben vert liggande på midten av brettet slik at begge spelarane har tilgong til den. Jacoby-regelen er framleis effektiv. Ein spelar med automatiske doblingar i pengespel når spelarane vert einige om det på førehand.

[endre] På verdsveven


Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu