Nasjonsbygging

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nasjonsbygging er den prosessen sentrale styremakter i ein stat set i gang for å standardisera og einsretta folkesetnaden for at dei skal verta éin samla nasjon. Med utgangspunkt i nasjonalismen på 1800-talet, vart nasjonalstaten sett på som den ideelle samfunnsforma, der etnos og demos fell saman, og heile folkesetnaden kjenner eit sams hopehav med tanke på slike samlingsmerke som mål, religion, soga, kulturarv og etnisitet. Nasjonsbygging går ut på å skapa ei forståing om at ein har desse kjenneteikna saman, ved å velja ut nokre nasjonale standardar og einsretta samfunnet etter dei. Til dette brukar nasjonsbyggjarane nasjonale merke som flagg, nasjonalsong, nasjonaldag, nasjonale mytar og kanskje ein sams symbolsk konge for heile landet, og idéen om at folkesetnaden er éin nasjon vert medvite inkorporera gjennom skulen, statskyrkja, fyrstegongstenesta og statlege media.

På mange vis kan ein seia at dette prosjektet har slege feil, sidan det endå i dag knapt finst noko land med ein einskapleg folkesetnad som soknar til same nasjonen, utan Island kan henda. Nasjonsbygging i europeisk soga har leidt til undertrykking av språklege, etniske og religiøse minoritetar, so som "fornorskinga" av samane, og den ytste konsekvensen som kjem frå nasjonsbygginga er etnisk reinsking, jamfør utryddinga av jødar og andre minoritetar i Tyskland under Hitler og nazismen. I dag står gjerne respekt for minoritetar høgre i kurs enn viljen til nasjonal einsretting, i alle fall i vestlege liberale demokrati. Like vel er nasjonsbygging framleis vilja politikk frå dei fleste regjeringar i den mon at dei statlege institusjonane skal halda ved lag sams språklege standardar og ei til dels nyansera, men framleis standard historieoppfatning. Sameleis hevdar styremaktene framleis flagg, nasjonaldag, nasjonalsong, statskyrkja og kongehus som nasjonale samlingsmerke og skulen underviser serleg i den nasjonale kulturelle kanon. Sosiologen og utdanningsministeren Gudmund Hernes heldt i samband med grunnskulereforma L97 fram læreplanen som eit dokument som skulle tryggja eit sams nasjonalt assosiasjonsgrunnlag, og utsegna "éi tru gjev eitt folk" illustrerar at tanken om å skapa ein nasjon gjennom inkorporering enno står sterkt.