San Francisco
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
San Francisco er ein storby i delstaten California på vestkysten av USA. Byen er den fjerde største i California med kring 800 000 innbyggjarar. Han ligg i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og formar San Francisco-bukta. Byen vert utgjort av fleire øyar i bukta i tillegg til Farallon-øyane som ligg 43 km ut i Stillehavet.
Byen er senteret i San Francisco Bay Area, med eit folketal på kring 7 millionar. Han har den høgaste folkesetnadstettleiken av alle større byar i USA ved sidan av New York City. Dei fyrste europearane som busette seg i San Francisco var spanjolar (1776). Byen fekk ei rask vekst på grunn av gulljakta i California (California gold rush) som tok til i 1848.
Byen vart øydelaga av eit jordskjelv i 1906, men vart raskt bygd opp igjen. Føniksen i byvåpenet representerer San Francisco si attføding frå oska. San Francisco har lenge hatt eit bohemstempel og var ein magnet innanfor undergrunnskulturen ("flower power"). Byen var ein viktig fristad for homofile frå andre del av 1900-talet. Byen var òg senter for internett-satsinga (dot-com-bylgja på slutten av århundret.
San Francisco sin Chinatown (kinesarby) har den største samling av kinesarar utanom Kina.
Av kjende landemerke finn ein trikkesystemet (cable cars), Transamerikapyramiden (260 m høy), Golden Gate-brua (1970 m lang) og den tidlegere fengselsøya Alcatraz (nå museum).
Innan sport har byen klubbane San Francisco 49ers i amerikansk fotball og San Francisco Giants i baseball. Byen hadde tidlegere toppklubbar òg i basketball og ishockey, men desse vart flytt til høvesvis Oakland på andre sida av San Francisco-bukta og San José i sørenden av bukta.