Alexander Kielland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Annen betydning: Alexander L. Kielland (plattform)

Alexander Kielland

I senere år...

Statue i Molde, avduket 1907

Alexander Kielland (Alexander Lange Kielland) (født 18. februar 1849 i Stavanger, død 6. april 1906) er en av Norges mest kjente forfattere fra det 19. århundre. Sammen med Ibsen, Bjørnson og Lie markedsføres han av sitt forlag Gyldendal som en av de fire store innen norsk litteratur. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt på begynnelsen og midten av 1880-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger og omegn, og fortellingene rommer kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Kielland skrev med skarp penn, og var ofte svært sarkastisk.

[rediger] Biografi

Alexander Kielland ble født inn i en fornem og rik familie i Stavanger 18. februar 1849. Hans familie var en av de eldste handelsfamiliene, og en skulle tro at hans lodd i livet ville bli å overta forretningene. Imidlertid var Kiellands far svært religiøs, og ønsket til en viss grad å skjerme sønnen fra forretningslivet for å hindre ham i å bli alt for glad i penger. Den unge Alexander ble derfor sendt på Stavanger katedralskole, hvor han oppnådde gode karakterer, men likte seg dårlig. Han skulle senere, i boka Gift , ta et oppgjør med skolen og dens undervisningsmetoder.

Kiellands fritidssysler i oppveksten var tegning og fløytespilling, i tillegg til at han var en ivrig fluefisker. Like før hans trettende bursdag døde moren. Det kom en ny kvinne i huset, som hadde haugianerbakgrunn og var minst like religiøs som faren. Hun oppdro sine stebarn svært strengt.

Som syttenåring forlovet Kielland seg med den sekstenårige Beate Ramsland. Etter at Kielland ble ferdig med Katedralskolen, reiste han og Beate til Christiania. Her studerte han jus - ikke fordi emnet interesserte ham, men fordi det var det korteste studiet. Han kjøpte et teglverk i Stavanger som han drev fram til 1881. Mens han drev dette teglverket leste han mye, ikke bare jus, men også en del radikal tenking og filosofi.

I 1878 dro Kielland til Frankrike, der han traff Bjørnstjerne Bjørnson. Kielland viste skriveriene sine til sin nye venn, som oppmuntret ham og skaffet ham en forlegger. Kiellands debut kom i 1879 i form av novellesamlingen Novelletter. I årene 1881–1883 bodde Kielland i Danmark, hvor han tilbrakte mye tid med forbildet Georg Brandes. Da han kom hjem, opprettholdt han kontakten med Brandes gjennom brev.

Noen av filosofene hvis tanker Kielland interesserte seg for var Charles Darwin, John Stuart Mill, Georg Brandes og Søren Kierkegaard. Det var derfor ingen overraskelse at han, da han debuterte som forfatter, fremsto som meget venstreorientert og radikal. Han skrev først og fremst realistiske romaner, og refset og kritiserte både samfunnet, skolen og religion, ofte gjennom satire. Da Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson forsøkte å skaffe ham en diktergasje fra Stortinget i 1885, ble forslaget avslått med den begrunnelse at Kielland gjennom sin skriving og dikting var en fare for ro og orden.

I årene 1889–1890 jobbet Kielland som redaktør for Stavanger Avis. To år senere ble han borgermester i Stavanger, og i 1902 amtmann i Romsdals amt. Etter at han kom inn i disse vervene utga han lite ny litteratur. En annen grunn til mangel på utgivelser, var sannsynligvis også at Kielland hadde blitt ekstremt tykk, og hadde store problemer med dagligdagse oppgaver.

Den 6. april 1906 døde Alexander Kielland i Bergen, bare 57 år gammel. Han er i norges historie en av de 4 store forfatterne fra denne tiden, de andre 3 er Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.