Andreas Faye
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andreas Faye (født 5. oktober 1802 på Bragernes, død 5. mai 1869) var en norsk prest og folkeminnesamler. Han er kjent for Norske Sagn eller Norske Folke-Sagn, den første samling av folkeminner som utkom i Norge.
Innhold |
[rediger] Liv
Faye var sønn av skipsfører Christopher Faye (død 1825) og Maren Mathea Borgen. Det var opprinnelig bestemt at han skulle gå til sjøs, men sogneprest Wettergren i Borre, som underviste ham, fikk faren til å la ham studere. I 1817 begynte han ved Drammens Skole, og 1823 ble han student med laud. Fra nyttår 1826 til juli 1827 var han konstituert timelærer ved samme skole. I juni 1828 tok han teologisk embetseksamen med laud. I januar 1829 ble han så ansatt som lærer ved Arendals Middelskole før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest i Holt. 1839 ble han dessuten forstander og førstelærer ved det nyopprettede Skolelærerseminarium for Kristianssands stift. Han ble værende i disse stillingene inntil han 27. august 1860 ble sogneprest i Sande. 16. januar 1864 ble han dessuten prost i Nordre Jarlsberg prosti.
I 1831 foretok han for egen regning en reise til Danmark, Tyskland, Italia og Frankrike. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger (f. eks. av Schleiermacher og Neander i Berlin), oppsøkte Goethe i Weimar, og satte seg inn i allmueskolevesenet i Prøyssen og Sachsen. Etter hjemkomsten var han med på å stifte Arendals Museum og offentlige Bibliothek. Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem av formannskapet i Holt, og var 1842 stortingsrepresentant. Han var medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim og av Videnskabernes Selskab i Kristiania.
Han ble gift første gang 1. oktober 1835 med Ditlevine Madsen (1810–1846), annen gang 1. mai 1850 med Octavia Knudsen (f. 1828).
[rediger] Norske Sagn
Hans Norske Sagn fra 1833 var den første samlinga av folkeminner som utkom i Norge. I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av Brødrene Grimms Deutsche Sagen fra 1816. Faye var ingen stilist, og Norske Sagn gir en nokså tørr og skriftspråklig gjengivelse av materialet, uten særnorske ord og med dansk setningsbygning. I motsetning til Asbjørnsen og Moes eventyr fikk Fayes folkesagn ingen språkhistorisk betydning, men samlinga vakte interessen for norske folkeminner i ledende kretser, og ble en spore for Asbjørnsen og Moes arbeid med eventyr og sagn. Samlinga er mest kjent under tittelen på andre opplag fra 1844: Norske Folke-Sagn.
[rediger] Verker
- Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831)
- Norske Sagn (1833)
- Udtog af Norges Historie (1834)
- Kort Fremstilling af Christendommens Indførelse i Norge (1837)
- Alf Thorsen, den forstandige Bonde (1838)
- Den christne Kirkes Historie (1842)
- Almuskolen eller Vink til at opdrage og undervise Børn (1842)
- Statholder Severing Løvenskiold (1857)
- Bidrag til Holts Presters og Prestegjelds Historie (1859)
- Bidrag til Øiestads Presters og Prestegjelds Historie (1861)
- Christiandssands Stifts Bispe- og Stiftshistorie (1867)
