Antarktis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sydlig is.

Antarktis kalles også for «Sydpolområdet» da Antarktis omslutter den geografiske sydpol. Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt.

Innhold

1 Geografi
2 Polarforskning
- 2.1 Viktige polartemaer
3 Klima
4 Dyre- og planteliv
5 Geologi
6 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Turisttur.

Antarktis består av ca. 54 millioner km² hvorav landområdene, det vil si kontinentet Antarktika, består av ca. 14 millioner km². Kun en liten del av dette, mindre enn Norges areal, ca. 200 000 km² er isfritt. Høyeste punkt er Vinson Massif på 4 892 meter over havet.

Norge har territoriale krav i Antarktis, nemlig Dronning Maud Land og Peter 1.s øy.

[rediger] Polarforskning

Norsk Polarinstitutt har stasjonene Troll og Tor i Antarktis. Argentina har stasjone Almirante Brown, Chile har Bernardo O'Higgins og Captain Arturo Prat, Australia har Casey stasjon.

[rediger] Viktige polartemaer

Miljøovervåkning
Klima i dag og forhistorisk
Biologi
Zoologi
Glasiologi
Polaråret

[rediger] Klima

Antarktis er det kaldeste, mest forblåste og tørreste kontinentet på jorda. Nær 99% av kontinentet er dekekt av ei iskappe med gjennomsnitthøyde over havet på 2500 meter.

Gjennomsnittstemperaturen varierer fra -60°C i de høyeste områdene (-70°C om vinteren og -40°C om sommeren) til ca. -10°C i kystområdene (-25°C om vinteren og -2°C om sommeren).

Det meste av nedbøren i Antarktis kommer som sykliske stormer. Ved kysten kommer det 600-1500 mm snø i løpet av et år og mindre enn 50 mm på innlandsisen.

Tyngdekrafta bidrar til at kald, tung luft som ligger over kontinentet strømmer ut mot kysten. Dei vindene som oppstår på grunn av dette, kan ha ei fart på opp mot 90 m/s (320 km/t), mens farten til vinden på Sydpolen sjelden blir større enn 9 m/s (30 km/t).

Fortidens klima rekonstrueres gjennom å bore iskjerner i den tykke innlandsisen i Dronning Maud Land. Isen med sine luftbobler blir dermed et klimaarkiv som "fanger" atmosfærens gasser og gir oss kunnskap som går 900 000 år tilbake i tid.

[rediger] Dyre- og planteliv

Vegetasjonen på det Antarktiske kontinentet består av alger, lav og mose. Rundt 300 alge-arter er observert, ca. 20 av disse lever på eller i is og snø. Det er registrert 200 lav-arter, 85 mose-arter og 25 levermose-arter. To arter av blomstrende planter (Deschampsia antarctica og Colobanthus quitensis) er registrerte lengst nord på kontinentet.

Den antarktiske mikrofaunaen består av protozoer, nematoder, hjuldyr og bjørnedyr, og mellom mikro-leddyrene midd, colemboler og lopper.

Med unnatak av sjøfuglene som hekker langs kysten eller i nunatak-området, finnes det ingen virveldyr på kontinentet.

Forskningsstasjon.

Av større dyr finnes:

pingviner
seler
tannhval og bardehval

Av smådyr og planter finnes:

krill – krill er mange hvalarters primærføde.
alger – for eksempel på undersiden av havisen – mange smådyr (for eksempel lyskreps) gresser alger herfra.
tang
dyphavsreker

100 alge-artar (inkludert de som lever i/på havisen) utgjør hoveddelen av planteplanktonet i havet rundt Antarktis-kontinentet. Sammen med algene er flagellatene en viktig del av næringsgrunnlaget i det marine økosystemet.

Dyreplanktonet vert dominert av krepsdyr som copepodar, amfipodar og euphasia-artar som krill. Krill er ein nøkkelkomponent i det Antarktiske marine økosystemet - særleg viktig er arten Euphausia superba som er hovudnæringskjelda for fleire arter høgare i økosystemet. Andre viktige byttedyr er pilormar (Chaetognata), manetar (Scyphozoa, Siphonophorida), ribbe-manetar (Ctenophora), snigler og salper (Thaliacea). Bunnfaunaen består i hovudsak av svampar (Porifera) og mosdyr (Bryozoa).

Sørishavet er rikt på blekksprut som er en viktig del av dietten for mange av de større pattedyrartene og sjøfuglene. Videre er det registrert om lag 200 fiskearter sør for den antarktiske konvergensen, 80-100 av disse er bunnfisk. Mange av artene er særegne for Antarktis. 75% av artene er medlemmer i fem familier som hører til i ordenen Notothenidae, men det finnes også skater (Batoidei), ålebrosme (Zoarchidae) og ringbuk (Liparidae).

[rediger] Geologi

Norges forskning på geologi på Antarktis ledes av Norges geologiske undersøkelse.

For 200 millioner år sidan var Antarktis del av superkontinentet Gondwanaland, som også inkluderte Afrika, Australia, New Zealand, India og Sør-Amerika. Indre spenninger gjorde at Gondwanaland delte seg, og kontinentene kom i drift. Antarktis fikk sin nåverande form og plassering for ca. 30 millioner år sidan.

Fossiler av bregner, ferskvannsfisk, amfibier og krypdyr viser at Antarktis ikke alltid har vært dekket av is.

I dag er nær 99% av Antarktis dekket av ei permanent iskappe som i gjennomsnitt er ca. 2000 m tykk. Flere steder stikker fjelltopper (nunataker) opp gjennom isen. Større isfrie områder, såkalte oaser, har oppstått der isen har trukket seg tilbake, og der smeltingen skjer raskere enn akkumuleringen av snø. Såkalte tørre daler er isfrie fordi det faller ekstremt lite nedbør der.

Tangrafjell.

[rediger] Eksterne lenker

Denne polarrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../a/n/t/Antarktis.html»