Apeldoorn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Apeldoorn er en kommune og by som ligger midt i Nederland. Byen er et regionalt senter. Den vestlige halvdelen ligger på åskammen Veluwe, mens den østlige delen ligger i IJsseldalen. Areal: 341 km2, befolkning: 155.945 (2005).
Innhold |
[rediger] Byen Apeldoorn
Apeldoorns historie begynner i cirka 792, da det ble omtalt som «villa ut marca Appoldro» i en gaveakte. Bosetningen ble etablert på stedet hvor den gamle veien fra Amersfoort til Deventer krysset den fra Arnhem til Zwolle. Et kart fra 1740 refererer til stedet som Appeldoorn[1].
Mot slutten av 1500-tallet kom papirproduksjon i gang og byen vokste fort. Ved bekken De Grift, som idag igjen sildrer gjennom byens sentrum, ble de første papirmøllene bygget. Denne industri hadde stor betydning for byen frem til 1800, hvor dette ble redusert til noen få store papirfabrikker. Noen møller ble omdisponert til vaskerier.
Det var viktig for byens utvikling at Oranjen-familien bosatte seg der. I 1684 kjøpte Stattholder Wilhelm III slottet Het Loo, fordi det lå sentralt i et stort jaktområde. I et forsøk på å etterligne andre palasser, blant andre Versailles, ønsket han også i Apeldoorn et palass av format, og bygget ut slottet. Fontenen ved palasset måtte sprute høyere enn den ved Versailles, og slik ble den også bygget. Også tidligere dronning Wilhelmina har bodd i Palasset Het Loo.
I 1869 ble Apeldoorn-kanalen ferdigstillt, slik at byen fikk sin egen havn på lik linje med hansebyene Deventer og Zutphen. Kanalen er idag demmet opp og er i hovedsak til glede for befolkningen ved isrike dager vinterstid eller for fiske.
Apeldoorn ble i 1876 knyttet til landets jernbanenett. Stasjonsbygningen hadde et separat venterom for de kongelige.
Apeldoorn var en relativt ubetydelig by frem til de store byggeprosjektene på 1800-tallet og de som fulgte på Den Andre Verdenskrig. I sekstiårene etablerte en del myndighetsbedrifter seg i byen. Innbyggertallet steg kraftig, og helt nye bydeler ble planlagt og bygget fra grunnen; slik kom bydelene De Maten (50.000 innbyggere) og Zevenhuizen til i årene 60/70. Idag er Apeldoorn et viktig utdannelsessenter. Byen den 14. største i Nederland.
Apeldoorn er kjent for sine praktfulle parker og dens grønne karakter. Et kjennetegn for byen er den spesielle hustypen med mange frittstående villaer og relativt lite høyblokker. Byen utvides stadig og gjennom de nye bydeler Zonnehoeve og Zuidbroek kommer innbyggertallet å stige til ca. 164.000 de nærmeste årene.
[rediger] Severdigheter
Apenheul er en dyrepark som huser mange forskjellige typer aper, hvorav noen kan bevege seg fritt blant besøkere.
Sydvest-hjørnet av kommunen er del av Hoge Veluwe, en nasjonalpark.
AGOVV Apeldoorn er et fotballag som har tilhørighet i byen. De spiller i nest øverste divisjon i Nederland og man kan se kampene på hjemmebanen Sportpark Berg & Bos, som ligger nettopp i Apeldoorn.
[rediger] Referanser
- Stenvert, R. et al. (2000). Monumenten in Nederland: Gelderland, p. 14 and 68–77. Zwolle: Waanders Uitgevers. ISBN 90-400-9406-3
[rediger] Kjendiser fra Apeldoorn
[rediger] Kongelige
- Konge Willem III
- Prinsesse Wilhelmina
- Prinsesse Margriet
- Mr. Pieter van Vollenhoven
[rediger] Øvrige kjente personer fra Apeldoorn
- Peter Bosz, ex-fotballspiller/trener
- Joop Braakhekke, tv-kokk
- Piet de Jong, tidligere statsminister
- Jan Kromkamp, forballspiller
- Medy van der Laan, statssekretær
- Wilhelm Röntgen, tysk naturvitenskapsmann som vokste opp i Apeldoorn
- Kees Schilperoort, presentatør
- Ans Schut, skjøteløper
- Edward Sturing, fotballspiller/trener
- Ronnie Tober, sanger
- Ugur Yildirim, fotballspiller
[rediger] Eksterne lenker
Flere av sidene har informasjon på engelsk.
