Ariadne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ariadne betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne. Ariadne var fruktbarhetsgudinnen av Kreta i den minoiske storhetstid. Navnet er bare et tilnavn, fordi hun opprinnelig ble kalt «elskerinnen i Labyrinten». Labyrinten var både et fengsel med den fryktede Minotauros i sentrum, og en stormfull dansegrunn.
Ariadne ble særlig tilbedt på Naxos, Delos, Kypros og i Athen. Italienerne kalte deres sammenlignbare gudinne Libera og de italienske poeter assosierte henne med den minoisk-greske Ariadne.
Kong Minos og solguden Helios' datter, dronning Pasifaë av Kreta, hadde sammen døtrene Ariadne, Faidra (Racines Fedre eller Fedra) og sønnen Androgeos, som ble drept av kong Aigevs av Athen. Gjennom sin mor var Ariadne halvsøster av Minotauros.
[rediger] Ariadnenøstet
Av athenerne krever Minos – til bot for drapet av Aigevs – syv unge menn, og syv jomfruer hvert niende år, som offer til Minotauros. Et av ofrene er Thesevs, som et år i feiringen kommer med et offerskip til Kreta. Som den med høyest byrd, krever han sin rett til å bli ofret først. Ved hjelp av døtrene Ariadne og Faidra, som imponeres av den brave helt, samtykker kong Minos i kravet.
Ariadne forelsker seg i Thesevs ved første blikk, hjelper ham ved å snike til ham et magisk sverd, og binder dermed et garnnøste rundt hans hånd, slik at han kan finne veien ut av Minotaurus' labyrint. Han lover at hvis han mestrer å drepe udyret, skal han ta henne med seg til Athen og gjøre henne til dronning.
Med kløktig heltemot dreper Thesevs Minotauros, og finner veien tilbake ved hjelp av Ariadnes tråd.
Vel ute av labyrinten, sniker Thessevs seg ned til skipet der ofrene og Ariadne venter. Til tross for bronsekjempen Tallus' iherdige forsøk på å stoppe dem, klarer de å unnslippe, og legger med god bør av gårde mot Athen. På veien stopper de på øya Naxos. Thesevs finner Ariadne trøttende, og mens hun sover seiler de av gårde og lar henne bli.
[rediger] Ariadnes skjebne
Om Ariadnes skjebne etter sviket berettes flere historier. Ifølge Homer blir hun straffet av Artemis med døden, men hos Hesiod og i de fleste andre sagn, forlot han henne sovende på Naxos, der vinguden Dionysos tar henne til ektemake. En myte forteller at Zevs gir Ariadne udødelighet, og at Dionysos setter hennes brudekrone, Corona Borealis, blant stjernene. Ariadne gav ham flere barn, blant annet Oenopion, som er den første han lærer bort kunsten å lage vin til.
Ariadne er trofast mot Dionysos, men hun blir senere drept av Perseus på Argor. Et mesopotamisk sagn forteller at hun hengte seg i et tre, som med Erigon og hengningen av Artemis i Kondylea. Dionysos stiger imidlertidid ned til Hades og bringer henne og hans mor Semele tilbake. Senere slutter de seg til gudene på Olympen.
Ifølge noen lærde var det to Ariadner. Den første var kona til Dionysos som ble slått ihjel av Perseus, som senere gjenoppsto ved hjelp av gudene fra Hades, og den andre, som levde to generasjoner senere, var Thesevs' elskede. Men grunnlaget er neppe er beviselig.
Noen lærde tror, på grunn av assosiasjoner med tråder og vind, at hun er en vevegudinne – som Arachne – og støtter påstanden om myten om den hengte nymfe.
[rediger] Andre betydninger
Ariadne er også navnet på et stykke av Alan Alexander Milne. Ariadne auf Naxos forsynte historien til operaen av Richard Strauss. Nær femti operaer med samme tittel eksisterer, av for eksempel Monteverdi, Händel, Massenet, Milhaud, Martinudot, med flere.
Raketten Ariane er oppkalt etter gudinnen Ariadne.
