Homer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος, «blind») er en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, Odysseen og Iliaden. I eldre tid ble Homer også tillagt en rekke andre dikt, hvorav flere nå er tapt.
Innhold |
[rediger] Verkene
Disse to verkene, Odysseen og Iliaden, er blant de første nedskrevne historier man kjenner til i europeisk litteratur, og fører videre en muntlig fortellertradisjon. Historiene er av de ytterst få som er bevart for ettertiden, og var allerede i klassisk gresk tid høyt skattet. Deres betydning for den greske, og dermed den vestlige kulturutvikling var umåtelig.
Verkene er utmerkede representanter for den klassiske heltediktningen, fulle av dramatikk og tragedie, men også seire og heltemot. Selve historien er knyttet til heltens raseri og dets konsekvenser. Allerede i første linje i Iliaden slås tonen an:
- Syng, gudinne, om vreden som tok Peleiden Akillevs.
Formmessig er skriftene episke fortellinger skrevet på heksametervers, et strengt oppbygget lyrisk system.
[rediger] Personen
Lite er kjent om denne skikkelsen. Uklarhetene omkring Homers identitet kalles for det homeriske spørsmålet. I følge gresk legende var Homer en blind aoid (sanger). Det er imidlertid usikkert om han i det hele tatt er en historisk person, og om han i så fall har skrevet disse eposene eller i det minste én av dem, eller om han kun er den som til sist samlet dem og skrev dem ned. Noen forskere tror at det fantes en historisk Homer i det 8. århundre f. Kr., mens andre forskere mener at diktene er oppstått fra en mundtlig tradisjon båret av såkalte rapsoder og først ble skrevet ned på tidspunkt. Muligens på ordre fra Athens hersker Peisistratos for å sikre dem for ettertiden.
Tradisjonen tilegner at Homer var blind (forøvrig et typisk trekk for vismenn og diktere). Det har vært uenighet om hans hjemland, men den geografiske horisont i Iliaden tyder på at eposet er oppstått et sted i det vestlige Lilleasia (Tyrkia).
Andre spekulasjoner om Homers identitet har vært mer eller mindre seriøse, blant annet om Homer var en kvinnelig forfatter som diktet under pseudonym. Ytterligere mulighet er om det ikke finnes en person, men en lang dikteriske tradisjon av flere forfattere. Spørsmålet om Homers identitet ble tatt på størst alvor på 1800-tallet. Ettersom det er for få muligheter til å avgjøre spørsmålet har man i dag spøkefullt sagt at versene ikke var skrevet av Homer, men av en mann med samme navn.
[rediger] Troja
Iliaden er den viktigste kilde til den trojanske krig og Troja og inspirerede den tyske eventyren Heinrich Schliemann til på slutten av det 1800-tallet til å lete etter det historiske Troja i det nordvestlige Lilleasia.
Siden har de hittitiske kilder bekreftet at det fantes en betydningsfull nasjon ved navn Wiluša (Homer benytter navnet Ilion / Ἴλιον, egentlig *Wilion / Fίλιον), og at grekerne, Ahhiyawa (Homer kaller dem blant annet Achaioi / Ἀχαιοί) spilte en rolle i det vestlige Lilleasia på denne tid.
[rediger] Litteratur
[rediger] På dansk
- Per Krarup, Homer og det homeriske Spørgsmaal, København: Gyldendal 1945.
- Minna Skafte-Jensen, Homer og hans tilhørere: Iliaden og Odysseen, København: Gyldendal 1992.
- Giuseppe Torresin, Homer, Hjørring: Klassikerforeningen 1989.
[rediger] På engelsk og tysk
- Joachim Latacz, Troia und Homer. Der Weg zur Lösung eines alten Rätsels, München: Koehler & Amelang 2001, 2. utgave München: Piper Verlag 2003.
- Gregory Nagy, Homeric Questions, Austin: University of Texas Press 1996.
- Minna Skafte-Jensen, The Homeric Question and the Oral-Formulaic Theory, Copenhagen: Museum Tusculanum 1980.
[rediger] Se også