Labyrint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

(se også labyrinten for den anatomiske strukturen)

En romersk mosaikk som viser Theseus og Minotaurosen, fra Rhaetia i Sveits.

Klassisk labyrint, eller «trojaborg».

Middelaldersk labyrint

Å gå på de berømte labyrintene inne i Chartres-katedralen.

Labyrint (fra gresk labyrinthos, latin labyrinthus) er et system av kompliserte ganger som er konstruert for forvirre den som går i den og labyrintens natur er å være et forvirrende nettverk med kompliserte passasjer og tunneler hvor det er lett å gå seg bort.

Labyrinten er et eldgammelt universelt motiv. Grunnstrukturen er en gang hvor krumninger og dreininger gjør det umulig å se slutten og utgangen. Enden av gangen er som regel plassert midt i labyrinten, slik at gangen bukter seg rundt denne. Labyrinten er et sted å finne veg - et sted å fare vill, den byr på utfordringer i det uvisse. De eldste labyrinter er har én veg og er organiske i form, mens senere typer er utbygget med blindveger og kan være kantet eller avrundet.

På norsk finnes det kun ett ord for labyrint, men på engelsk skiller de mellom «Labyrinth», som bare har én eneste gang, og «Maze» som er et virvar av sammenlenkede ganger.

Gjennom tidene er labyrinten generelt blitt anvendt som motiv for og symbol i musikk, litteratur, billedkunst, film, teater og den anvendes i arkitekturen, religionen, filosofien og psykologien.

[rediger] Labyrinten i historien

Det eldste kjente eksempelet på en labyrintformgivning er små og enkle steiner med nedsenket mønster (petroglyph) som er mer enn 3000 år gamle. Disse spiral-labyrinter er funnet fra Syria i øst til Irland i vest.

Plinius den eldre nevner fire oldtidslabyrinter, den kretisk labyrint, den egyptiske labyrint, lemnianske labyrint og den italienske labyrint.

Ordet labyrinth har sin opprinnelse i det før-greske Pelasgian som ble tatt opp i klassisk gresk, og er tilsynelatende beslektet med labrys, et ord for den arkaiske «dobbeløks», og -inthos i betydningen «sted» (som i Korinth). Det komplekse palasset i Knossos på Kreta var forbundet med en plass for dans, slik man har gjengivelser av på freskomalerier, og noe man viste fram til besøkende. Det var en Frue som hadde forsete over labyrinten. En tavle med Linear B-skrift som er funnet ved Knossos har opptegnelser som forteller om en gave «til alle honning guder; til herskerinnen av labyrint-honningen.» At den kretiske labyrinten hadde vært en danseplass og gjort for Ariadne heller enn for Minos ble husket av Homer i Illiaden.

I gresk mytologi er Theseus og hans eventyr med Minotauros den mest kjente fortellingen hvor labyrinter er tema. Labyrinter synes å ha fascinert fortidens mennesker.

Trojaborger eller jomfrudans kalles de labyrintlignende steinsetningene fra forhistorisk tid som arkeologien har funnet i Norden. De enkelte steinradene lagt i spiral eller i system som utgår fra vanligvis en korsformet grunnplan, eksempelvis en som finnes rett nord for Visby på Gotland i Sverige.

Disse er mytiske og man antar de må ha vært tiltrodd en kraftig magisk betydning. Man har også funnet helleristninger med komplekse labyrintmønstre. Fram til middelalderen ble det bygget rundt 500 labyrinter i Norden, men tilsvarende former har man også funnet ellers i verden.

Romerske labyrinter fra middelalderen minner om en Trojaborg, men gangene er skåret over slik at man kan vende flere ganger.

Tregårdslabyrinter som besto av grusveger separert av buskhekker var populære dekorasjoner i slottsparker og på større gods på 1700- og 1800-tallet. Disse fungerte både som underholdning og som utsmykning. Ofte var de anlagt i vakre mønstre som kunne beundres fra en opphøyd plass, balkong og lignende.

[rediger] Moderne labyrinter

I de senere år har det vært en økende interesse for labyrinter og som symbol, også innenfor arkitekturen: Willen Park i Milton Keynes; Grace-katedralen i San Francisco, Tapton Park i Chesterfield og Labyrinthe de Harbor 16 i Montreal. Det finnes utallige dataspill som benytter labyrinter som underliggende tema.