Audi 100
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Audi 100 var en middels stor bil fra Audi, laget mellom 1968 og 1994.
[rediger] C1, 1968–76
Audi 100 ble vist til pressen 26. november 1968. Opprinnelig hadde den et motor på 100 hk, noe som gjorde den til seriens største bil etter at Audi-merket ble gjenopplivet av Volkswagen i 1965. C1-platformen kom i flere varianter: to- og firedørs sedaner, og Audi 100 Coupé S, en stilfull coupe med skrå hekk.
[rediger] C2, 1976–84
C2 ble lansert i 1976, med mer markant styling og en uvanlig femsylindret motor (den første bensin-rekkefemmeren i verden — Mercedes-Benz hadde vist vei i 1974 med sin treliters dieselmotor med fem sylindre i Mercedes-Benz C111). Den ytte opprinnelig 100 hk (74 kW) og ble markedsført som fem sylindres kraft med firesylinders økonomi. Senere ble den oppgradert til 136 hk (100 kW).
Coupé-versjonen gikk ut av produksjon, men en modell med fem dører, 100 Avant, ble sluppet som en del av denne generasjonen.
C2 ble solgt som Audi 5000 i USA for å unngå assosiasjon med C1. Den ble en suksess på det amerikanske markedet, noe som ga Audi muligheten til å spre utviklingskostnadene utover en mye større base enn de konkurrentene som konsentrerte seg om Europa.
I 1980 kom Audi 200, med blant annet en turboladet modell på 170 hk. I Storbritannia kom den som 200 5E og 200 5T, sistnevnte med turbo. 200 5T hadde også oppvarmede seter, fartsholder, skipose, grønne varmeisolerende vinduer, elektrisk soltak og elektrisk oppvarmede bakspeil. Den var tilgjengelig standard med tretrinns automatgir. Det eneste ekstrautstyret som var listet opp i brosjyren, var femtrinns manuell girkasse uten tillegg i prisen, air condition og skinnseter. Denne bilen ble markedsført i USA som 5000 Turbo. Audi 100 ble etterfulgt av C3-platformen i 1983, og 200 fulgte ett år senere.
[rediger] C3, 1983–92
1983-modellen av Audi 100 hadde et oppsiktsvekkende strømlinjeformet utseende, og oppnådde en luftmotstandskoeffisient på 0,30 på sin glatteste basismodell. Verdens forbrukere begynte på denne tiden å oppdage at aerodynamiske biler er mer økonomiske, og denne ble et godt salgsargument for Audi.
Audi klarte å oppnå det moderne glatte utseendet først sett i denne sektoren på 1975-modellen av Citroën CX. Audi i sin tur påvirket Ford Taurus, en amerikansk sedan fra 1986. Dette avrundede utseendet ble normen på 1990-tallet.
Audi introduserte med C3 vinduer som gikk jevnt over i rammene, noe som bidro sterkt til å senke luftmotstanden. Denne løsningen har spredt seg til mange andre bilmerker.
Todørsmodellene var ikke lenger tilgjengelige, og Audi 100 Avant ble gjenintrodusert som Audis første forsøk på en stasjonsvogn. Audi 200 var fortsatt tilgjengelig i rollen som toppmodell.
I USA gikk Audi bort fra 5000-navnet etter at bilene hadde fått svært negativ publisitet på grunn av et problem med «ufrivillig aksellerasjon» i 60 Minutes. Den amerikanske trafikksikkerhetsadministrasjonen, NHTSA, konkluderte med at flertallet av tilfellene, blant annet alle som ble tatt opp i 60 Minutes, var forårsaket av menneskelig feil, som for eksempel at føreren tok feil av pedalene. CBS gikk ut med et delvis dementi. En ettervirkning av dette er de intrikate mønstrene mange girkasser bruker, hvor standarden var at spaken ble ført bak og fram.
Skaden på var imidlertid skjedd, modellens rykte hadde fått en knekk, og Audi lot den hete 100 igjen i 1989. Det tok 15 år før Audis salgstall i USA ble de samme igjen.
