Australian Shepherd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«inngår i serien om tamhunden» | ||||||||||
Australian Shepherd | ||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
![]() |
||||||||||
Alternative navn | ||||||||||
Aussie | ||||||||||
Hundetype | ||||||||||
Opprinnelsesland/område | ||||||||||
Amerikas forente stater | ||||||||||
Anerkjennelser | ||||||||||
|
||||||||||
Bruksegenskaper | ||||||||||
Forventet livsløp | ||||||||||
år | ||||||||||
Størrelse | ||||||||||
(15–30 kg) | ||||||||||
Rasen passer for | ||||||||||
Andre hunderaser | ||||||||||
Alfabetisk raseliste | ||||||||||
Gruppevis raseliste |
Australian Shepherd er en middelstor, fhv kvadratisk bygget hund (høyde mellom 46 og 58 cm, veiledende vekt 15-30 kg). Rasen skal ha middel pels og være av middels "tyngde". Den skal ikke være grov og klumpete, men ei heller for sped. Den skal se ut til å kunne være istand til å jobbe hele dagen, i all slags vær.
Aussien har et svært varierende "fargespekter", men grunnfargene er ALLTID svart eller rød/brun. Disse fargene kan bli merle og da har man red-merle og blue-merle. I tillegg kan aussien ha tantegninger. Tantegninger er rødbrune tegninger på føtter, rundt snuten, over øynene, under halen. Den kan også ha hvite tegninger på føtter, under buken, rundt snuteområdet og krage. Det er verdt og merke seg at det ikke ønskelig, ei heller tillatt i utstillingsringen, med hunder med hvitt på kroppen bak skuldrene, eller på yttersiden av lårene. Hodet skal heller ikke domineres av hvitt, og øynene og ørene skal være omringet av farge.
[rediger] Anvendelse
Med sine spenstige og harmoniske bevegelser er den en utmerket gjeterhund, og anvendes til å gjete alt fra ender til kveg. Foruten å være en god arbeidshund er også Aussien et glimrende familiemedlem. Den skal være velbalansert, noe lengre en høy av middels størrelse. Hannhundens kropp skal ha en maskulin framtoning uten at den skal være for grov. Tispene skal gi ett feminint inntrykk uten å være spinkel. Rasen skal være oppmerksom og livlig, smidig, solid og muskuløs uten å være klumpete. Man skal imidlertid være klar over at Aussien kan være noe reservert ovenfor fremmede.
Rasen har et sterkt territorial instinkt, og opptrer ofte beskyttende ovenfor eiere og eiendom. Den har imidlertid et meget godt gemytt og er sjelden kranglete.
[rediger] Historie
Australian Shepherd er den eneste farm - og ranch hund utviklet i Amerika. Til tross for navnet så er ikke Aussien en Australsk rase. Men anene kan spores til fårehunder, og mange av dem kom fra Australia. Gjetere på vest kysten var kjent for å ha små blå hunder med stumphaler. På slutten av 1800 tallet og på starten av 1900 ble det importert sauer fra Frankrike, Spania, England, New Zealand og Australia - og med sauene kom også gjetere med sine gjeterhunder. Vest i Amerika representerte gjeterne med sine små blå hunder det samme for gjeting som Skotten med Collien i Storbritannia.
Siden hundene også utmerket seg som kveg gjetere så var de ideelle for arbeidet på farmer og rancher.
[rediger] Mentalitet
Aussien er en fhv. "krevende" rase idet den trenger endel "oppfølging" og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. Den er aktiv og stort sett en skikkelig livsnyter! Den har som oftest gjeterhundens oversikt, og ingenting går den hus forbi. Aussien er allsidig og har som oftest et trivelig gemytt – selvsagt med unntak for denne rasen som for alle andre raser. Man skal imidlertid være klar over at aussien ofte er i besittelse av et sterkt vokterinstinkt. Dette bør man absolutt være klar over og ta hensyn til under oppvekst og oppdragelse. Aussien skal aldri være aggressiv, den skal heller ikke være nervøs. Den skal ha "gå-på"-mot . Dette er egenskaper som kreves for rasens opprinnelige bruksområde. Den skal ha stor utholdenhet, ha evnen til å samarbeide, men den har ofte mye egenintitiativ.
Uansett hvor søte og gode en aussie måtte være, så skal den absolutt ikke være "pinglete", sky eller nervøs. Rasen kan imidlertid være reservert, men dette må ikke forveksles med de nevnte egenskaper.
Det er svært viktig å merke seg at oppdrettere – både i Norden og i USA - i lengre tid har hatt ganske så forskjellige mål med sin avl, hvilket også har ført til at forskjellene mellom linjer kan være store. Forskjellige mål har gitt store variasjoner både i utseende men også hundens mentalitet.