Bengaltiger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bengaltiger | |
---|---|
Bengaltiger er mest tallrik |
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Panthera tigris tigris |
Norsk(e) navn: | bengaltiger, kongetiger |
Artstilhørighet: | tiger, kattefamilien, rovdyr |
Rødlistestatus: | EN C2a(i) (IUCN) |
Habitat: | tropisk miljø |
Utbredelse: | se kartet |
India og nærliggende områder |
Bengaltiger (Panthera tigris tigris) kalles også kongetiger og er den mest tallrike av dagens underarter. Den finnes i primært i India, selv om små populasjoner også eksisterer i Bangladesh, Bhutan, Nepal og deler av Kina.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Bengaltigeren har kort pels og er vanligvis rød-orange i fargen, med smale sorte, brune eller mørk grå striper langs sidene. Det finnes også en hvit bengaltige, både med og uten striper. Uten striper kalles snøhvit bengaltiger. Også gyllen bengaltiger er kjent. Den har et varmt orange-rosa skjær i pelsen og er generelt lysere. Helt sorte tigere er ikke kjent, men en såkalt sort bengaltiger med lysere striper langs flankene har blitt felt i India. Skinnet ble beslaglagt fra en krypskytter i hovedstadsterritoriet Delhi i 1992. Alle varietetene kan oppstå i samme kull. Hvite tigere har gjerne blå øyne og rosa nesebrusk, men de er ikke ekte albinoer.
Bengaltigeren er den nest største av underartene som lever i dag. En fullvoksen hanne veier normalt ca. 180-258 kg og måler ca. 270-310 cm fra snutespiss til halerot. Hunnen er generelt mindre og veier gjerne ca. 100-160 kg og måler ca. 240-265 cm fra snutespiss til halerot.
[rediger] Bestanden
Bengaltigeren er ikke direkte truet i dag. Man antar at det finnes ca. 3.000-4.750 bengaltigere igjen i verden, selv om tallene er høyst usikre. Omkring 2.500-3.750 (estimert å være 3.642 tigere av indiske myndigheter i 2001-2002) av disse befinner seg i India, hvorav ca. 1.576 har tilhold i et av de 25 tigerreservatene. I tillegg kommer ca. 200 bengaltigere som lever i fangenskap rundt om i verden. Flere av disse kan imidlertid vise seg å være bastarder, i det noen zoologiske haver har paret bengaltiger med andre underarter. I så måte finnes det til og med eksempler på hybridisering mellom bengaltiger og løve, såkate ligere (av løvetigere, også kalt tigon av noen).
I 1970 var det fortsatt lov å jakte på bengaltigere i India. I løpet av 1950- og 60-tallet ble det drept mer enn 3.000 tigere i India alene. Dagens bestand har mye å takke Indias tidligere statsminister, nå avdøde, Indira Gandhi for. Omkring 60% av alle tigere oppholder seg i India, takket være Indira Gandhis framsynthet.
[rediger] Prosjekt tiger
Prosjekt tiger ble grunnlagt i 1972 og kom i gang med sine arbeider den 1. april 1973. Hensikten med dette prosjektet var å sikre tigerens framtid for all ettertid i India. Ni nye naturreservateter ble planlagt og etablert, på tvers av økosystemene i landet, og i den hensikt å bevare tigrene gjennom å eliminere de faktorer som bidro til dens tilbakegang. Prosjektet ble umiddelbart en suksess.
I løpet av de første 11 årene voks bestanden fra ca. 1.800 tigere til nærmere 4.000 tigere (iflg. prosjektledelsen), men etter at Indira Gandhi ble myrdet i 1984 har det blitt stilt spørsmål omkring graden av riktighet for disse tallene. Det er ingen tvil om at bestanden øket, men kanskje ikke i like stor grad som prosjekledelsen hevdet. Gandhis bortgang satte dessuten en demper på prosjektets betydning.
I samme periode voks Indias befolkning med nærmere 300 millioner mennesker, samtidig som husdyrbestanden økte med ca. 100 millioner husdyr. Det er derfor lett å forstå at bengaltigeren er under stort press.
Prosjektet er fortsatt operativt og har mange av de samme målsetninger i dag. Antallet naturreservater har økt gradvis, fra de opprinnelige 9 til å bli 25 i tallet. I tillegg er 2 reservater utvidet. Opprinnelig utgjorde reservatene et område på ca. 16.339 km2. I dag (Project Tiger Status Report, 2001) utgjør reservatene et område på ca. 37.760 km2. I øyeblikket bruker indiske myndigheter omkring 75 millioner US$ hvert år på å beskytte tigeren, men dette er dessverre ikke nok. Indiske skogforvaltere er dårlig utrustet i kampen om å beskytte tigrene, og kan i mange tilfeller mangle helt elementære hjelpemidler som f.eks. kikkert og transportmidler.