Bispedømme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et bispedømme er det område der en biskop har sin virksomhet og er overhode for den lokale kirken. Betegnelsen brukes i Den katolske kirke, i Den anglikanske kirke og i en del lutherske kirker, deriblant Den norske kirke. I Den ortodokse kirke har man en tilsvarende enhet, normalt kalt eparki. Alle bispedømmer i Den norske kirke skal etter lov av 16. juni 1933 ha et bispedømmeråd.
[rediger] Den norske kirke
Det er 11 lutherske bispedømmer i Norge:
- Oslo bispedømme
- Borg bispedømme
- Hamar bispedømme
- Tunsberg bispedømme
- Agder og Telemark bispedømme
- Stavanger bispedømme
- Bjørgvin bispedømme
- Nidaros bispedømme
- Sør-Hålogaland bispedømme
- Nord-Hålogaland bispedømme
- Møre bispedømme
Bispedømmene er organisert i to parallelle strukturer. De består av prostier, men også av kirkelige fellesråd.
[rediger] Den katolske kirke i Norge
Det er også tre katolske kirkedistrikter (et bispedømme og to territorialprelaturer) i Norge:
