Bispelue
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bispelue er en hodebekledning som brukes av embedsmenn i flere kirker.
Innhold |
[rediger] Den katolske kirke
Bispeluene som brukes av høyere geistlige i Den katolske kirke er høye hodebekledninger som kalles mitraer og tiaraer. De består av to oppstivede tøystykker som er sydd sammen i sidene. Bak henger det ned to tøybånd. Den brukes av katolske biskoper, erkebiskoper og de abbeder som har pavelig tillatelse til å bære den. Det er også noen pavelige prelater som ikke er biskoper som har tillatelse til å bruke mitra. Paven brukte tidligere også tiara, en tredelt krone, men siden pave Paul VI plasserte den pavelige tiaraen på museum har pavene også bare brukt mitra.
Katolske geistlige bruker også andre hodebekledninger, som biretta, camauro og zucchetto.
[rediger] Typer
Mitraene kan ha ulike former, og det har vært endringer gjennom tiden, fra en nokså lav, avrundet type til en høyere og spissere type som er vanlig i dag. De deles også inn i tre hovedtyper:
- Mitra pretiosa (dyrebar mitra)
- Dette er, i teorien, den mest forseggjorte typen, som må brukes de dager hvor hymnen Te Deum synges i tidebønnene - det vil si enkelte store kirkelige festdager.
- Mitra auriphrygiata (mitra med gullborder)
- Auriphrigiata betyr 'gullborder', og en slik mitra skal ha nettopp gylne border som eneste dekorasjon. Selv om de skal være enklere enn mitra pretiosa vil man kunne finne mange eksempler på at det motsatte er tilfelle - en enkel pretiosa kan ikke konkurrere med en forseggjort auriphrygiata. Den skal brukes i adventstiden og fastetiden, på andre fastedager og under botsprosesjoner.
- Mitra simplex (enkel mitra)
- Denne typen er enkel, i hvit silke eller lin uten dekorasjoner. Den brukes på Langfredag, under begravelser og under lysvelsignelsen på Kyndelsmesse. Når biskoper er tilstede under offisielle pavelige handlinger, bærer de også en enkelt mitra. Det har vært kotyme at de skal bruke mitraer i lin ved slike anledninger, mens mitraer i silke er forbeholdt kardinaler.
[rediger] Farge
I teorien skal en mitra alltid være hvit. Dette er en sannhet med modifikasjoner. I katolsk liturgi er gull sidestilt med hvit (i heraldikken tilsvarer gull fargen gul, mens hvit tilsvarer sølv), og det er derfor vanlig med gylne mitraer. Det er også mange mitraer som har andre farger, spesielt rødt - disse brukes da helst til festdager hvor rød er liturgisk farge.
Tøystykkene som henger ned bak skal alltid være røde, bortsett fra på pavens mitra, hvor de er hvite. I praksis brytes også denne regelen ofte, med for eksempel gylne bånd.
[rediger] Bruk
Mitraen brukes bare ved liturgiske handlinger. Under den bæres en kalott, som for biskopere er fiolett, og for kardinaler rød.
Når den som bærer mitraen framsier en bønn legges den tilside. Denne skikken er basert på en bemerkning i Første Korinterbrev (11, 4), der apostelen Paulus sier at «en mann som ber eller taler profetisk med noe på hodet, fører skam over sitt hode».
Under en bispeordinasjon er mitraen et av de verdighetstegn som overrekkes kandidaten - de andre er bisperingen, bispestaven og pektoralkorset.
[rediger] Historie
Siden det 17. århundre har det vært skrevet mye om mitraens historie, uten at man med sikkerhet har kunnet fastslå dens opphav. Noen mener at den går helt tilbake til apostlene, noen at den ble tatt i bruk i 8. eller 9. århundre, mens andre igjen mener at det var ført i det andre årtusen den ble innført. De som mener den ble innført på et sent tidspunkt har gjerne det syn at det tidligere ble brukt krone eller annen hodebekledning.
Det som nå ser ut til å være sikkert er at den først ble innført i vest i det 10. århundre, først i Roma og etter år 1000 også utenfor Roma. Den tidligste sikre avbildning er fra det 11. århundre, i to miniatyrer fra et dåpsregister og en liturgisk tekst. Det første bevis i skriftlige kilder er fra en bulle utstedt av pave Leo IX i 1049, der han sier at biskop Eberhard av Trier kunne bruke «den romerske mitra». Det ser ut til at skikken med å bære mitra var allmenn blant vestlige biskoper omkring 1100-1150.
Mitraen slik den ser ut nå er sporet tilbake til et ikke-liturgisk hodeplagg, camelaucum, som også den pavelige tiara ble utviklet fra. Denne ble brukt i kirkelig sammenheng fra begynnelsen av det 8. århundre, ifølge biografien til pave Konstantin I (708-715) i Liber Pontificalis.
[rediger] Andre kirker
I De ortodokse kirker bruker geistlige flere typer hodebekledninger. Der bruker biskoper noen ganger pyntede hodebekledninger som ligner kongekroner. Både diakoner, prester og høyere geistlige bruker dessuten den særegne hodebekledningen som kalles kamilavka eller kamilavkion. Den er sort og ganske enkel hos prester og diakoner, mens den er mer utsmykket hos høyere geistlige.
I de fleste lutherske kirker brukes ikke bispeluer. I Den anglikanske kirke og Den svenske kirke har man imidlertid beholdt skikken.
