Prelat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En prelat er en kleriker som har en spesiell jurisdiksjon over et område eller en gruppe mennesker. Normalt er en prelat biskop, men han kan også ha lavere rang, spesielt dersom det dreier seg om å styre et område i en overgangsperiode. Ordet kommer fra latin praeferre, «å foretrekke», noe som sikter til at personen er utvalgt fordi han menes å være kompetent til fylle en spesiell stilling. Uttrykket brukes spesielt innenfor Den katolske kirke, men kan også benyttes innenfor andre kirkesamfunn.
[rediger] Æresprelat
En æresprelat er en person som har prelatstittel uten å utøve noen autoritet. I Norge finnes det pr. 2005 én æresprelat med tittelen monsignore (sogneprest, dr. juris canonici Torbjørn Olsen, Bodø, generalvikar i Trondheim stift).
[rediger] Prelatur
Et område som styres av en prelat uten å være et bispedømme eller en lavere regulær enhet kalles et prelatur. I Norge er Tromsø katolske stift og Trondheim katolske stift prelaturer; formelt sett er de på et lavere nivå enn bispedømmer, og deres overhyrder kalles biskop-prelater. Denne ordningen brukes for områder som har for få medlemmer til å kunne utgjøre selvstendige bispedømmer.
[rediger] Personalprelatur
I Den katolske kirke ble personalprelaturer innført i 1983 som et alternativ til ordener for organisering av ikke-territorielle kirkelige organisasjoner. Personalprelaturets medlemmer er underlagt prelaten som om han var deres stedlige biskop. Prelaten er i sin tur underlagt paven.
Det eneste personalprelaturet som eksisterer pr. 2005 er Opus Dei, som fikk denne statusen i 1982.
