Cøliaki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Cøliaki**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*
ICD-10 kode:	K90.0
ICD-9 kode:	579.0
DiseasesDB	2922
MedlinePlus	T897

Cøliaki (også kjent som glutenintoleranse eller idiopatisk steatorè) er en sykdom som kjennetegnes av at slimhinnen i tynntarmen sveller opp på grunn av en allergisk reaksjon mot proteinet gluten. Samtidig atrofierer tarmtottene, slik at overflaten reduseres. Dette fører til at viktige stoffer som jern, folat og vitamin B12 ikke absorberes normalt, og man kan få anemi. Det er også andre komplikasjoner ved cøliaki, som hypokalsemi og tetani.

[rediger] Symptomer

Symptomene på cøliaki kan være veldig forskjellige. Eksempler kan være diaré med høyt fettinnhold. Pasienter som har utviklet anemi blir slappe og trette. Andre symptomer er:

Vektreduksjon
Beinskjørhet
Kronisk mangel på jern, A- og D-vitaminer og folat
Mage- og tarminfeksjon
Dårlig vekst hos barn

Mange lever med udiagnosiert cøliaki med mindre eller større plager uten å vite om det. Dette er fordi mange leger ekskluderer at cøliaki kan være årsaken til plagene, når plagene ikke er de klassiske, som anemi.

Noen cøliakere kan få andre problemer i tillegg til cøliaki. Bl.a. kan man få en hudsykdom kalt Dermatitis Herpetiformis. Det oppstår små blemmer som fører til kløe og irritert hud. Laktoseintoleranse kan følge med på barn med cøliaki.

[rediger] Diagnose

Endelig diagnose kan kun stilles etter en tynntarmsbiopsi etter en provokasjonsperiode. Cøliaki er en kronisk sykdom, og det er ikke mulig å vokse den av seg, selv om enkelte leger ennå mener det. Cøliaki er arvelig disponert og forekommer kun i bestemte vevstyper.

Det er nylig sluppet en selvtest som letter diagnoseringen betraktelig. Med denne kan pasienten lett se om han/hun har antistoffene i bldoet som alltid forekommer ved cøliaki. Produsentene påpeker at det fortsatt er vikitg å få utarbeidet diagnose av lege. For å sikre at det er cøliaki, og for å kvalifisere for grunnstønad fra NAV.

[rediger] Behandling

Dersom man har fått diagnosen cøliaki er det viktig å holde en glutenfri diett. Dette kan Norsk Cøliakiforening hjelpe med. Den glutenfrie kosten inneholder verken hvete, rug, bygg eller havre. Det finnes spesialhavre cøliakere kan spise, men ikke alle tåler vanlig havre. Derimot kan andre melsorter, korntyper, gryn, og frø spises. Kosten bør inneholde lite fett og mye proteiner. Dessuten kan det være nødvendig å få tilskudd av jern, kalsium og diverse vitaminer (oftest folsyre og B₁₂).

Det finnes ingen medikamenter cøliakere kan ta for å bli kvitt sykdommen, men med et kosthold uten gluten livet ut, vil symptomene vanligvis forsvinne.

[rediger] Utbredelse

Man antar at det er omtrent 20 000 cøliakere i Norge, men det er ikke bare her den finnes. Sykdommen kan finnes i hele den «hvite rase». Før var sykdommen kjent for å være hyppig i Australia, Storbritannia og Irland, men sjelden i USA. Det er veldig vanskelig å vite eksakt hvor mange cøliakere det finnes i Norge med tanke på at det er så få som faktisk vet at de har det.

Det er påvist at sykdommen kan komme i alle aldre, uavhengig av kjønn. Allikevel vil sjansen for å få cøliaki være større hvis en av foreldrene har det. Hvis mor eller far har cøliaki, ligger sjansen for at barnet deres vil få det på 10-15%. Det er også større sjanse for å få cøliaki hvis man har f.eks. diabetes, leddplager, tarmsykdommer, leversykdommer eller Downs syndrom. Ofte er det barn under ett år som får cøliaki, men også mange blant større barn. Små barn som har cøliaki tåler ofte ikke melkesukkeret som er i kumelk. Da har de i tillegg til cøliaki fått laktoseintoleranse.