Den femte franske republikk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den femte republikk er Frankrikes femte og nåværende republikanske grunnlov, opprettet den 5. oktober 1958. I motsetning til tidligere republikker, var ikke den femte en reaksjon på noe forutgående autoritært regime, men på den fjerde republikks politiske og militære krise. Den femte republikk erstattet den fjerde republikk, som ble oppfattet som svak og fraksjonspreget, med en sterkere utøvende makt.
Bakgrunnen for den fjerde republikks fall var Algerie-krisen og avkoloniseringen. Algerie utgjorde en særlig stor utfordring, da mange franskmenn hadde slått seg ned her, og disse motsatte seg avkolonisering av Algerie. De militære i Algerie under ledelse av general Massu gjorde et kupp i april 1958 og krevde de Gaulle tilbake til makten. Den 1. juni samme år ble de Gaulle innsatt som statsminister og gitt i oppdrag å revidere grunnloven.
Den femte republikks grunnlov etablerte et sterkt presidentembete og et parlament bestående av to kamre: et underhus (Assemblée Nationale) og et overhus (Sénat). Underhuset velges for fem år, senatet for ni år, men med utskifting av en tredjedel av representantene hvert tredje år. Opprinnelig ble presidenten valgt av et valgkollegium, men fra og med 1962 har presidenten blitt valgt direkte for en periode på sju år. For å velge underhuset benyttes flertallsvalg i enmannskretser i to valgomganger. Dersom en kandidat får absolutt flertall, det vil si over 50 % i første valgomgang, er vedkommende valgt. Dersom ingen oppnår dette, må en annen valgomgang til. I annen valgomgang er simpelt flertall nok, men får å delta må partiet få oppslutning fra minst 12,5 % i første omgang. Senatet velges indirekte av valgkollegier i fylkene, bestående av kommunestyrerepresentanter, ordførere og fylkestingsrepresentanter.
