Den polsk-sovjetiske krig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den polsk-sovjetiske krig var en krig mellom Sovjetunionen og Polen mellom februar 1919 og mars 1921. Den ble utkjempet fra polsk side for å stadfeste grensene mellom det nylig opprettede Polen og Sovjetunionen. Krigen brøt ut etter at russiske tropper forsøkte å gjenerobre russiske områder som hadde gått tapt under første verdenskrig. Krigen ble i hovedsak ført i Hviterussland, Ukraina og Polen.
Den russiske hæren var svekket av den pågående borgerkrigen i Russland. Den polske hæren kunne tidlig gjennomføre et angrep inn i Ukraina, der de forsøkte å opprette en ukrainsk motstandsbevegelse mot Russland. Etter å ha inntatt Kiev 7. mai 1920 ble polske styrker slått tilbake av russiske styrker og måtte trekke seg tilbake til Warszawa. Dette øket internasjonal oppmerksomhet rundt krigen og Frankrike økte sin militærhjelp til Polen.
Slaget ved Warszawa resulterte i en avgjørende, og uventet, polsk seier. Etter dette slaget kunne polske styrker rykke vestover igjen. 18. mars 1921 ble en fredsavtale underskrevet i Riga.
