Diego Velázquez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Diego Velázquez, selvportrett fra 1630.

Portrett av kong Filip IV (1644), Frick Collection, New York.

Portrett av Juan de Pareja (1650), Metropolitan Museum, New York.

Diego Velázquez, Spinnerskene (1657), Museo del Prado, Madrid.

For den spanske erobreren Diego Velázquez, se Diego Velázquez de Cuéllar

Diego Rodríguez de Silva y Velázquez (født 6. juni 1599, død 6. august 1660), vanligvis omtalt som Diego Velázquez, var en spansk maler, og den fremste kunstneren i hoffet til kong Filip IV i Madrid. Velázquez var en fremragende portrettmaler, og har blitt stående som den største kunstneren fra den spanske barokken.

[rediger] Liv

Velázquez ble født i Sevilla som eldste sønn av Rodríguez de Silva og Jerónima Velázquez. Da han var ti år begynte Velázquez i lære hos den lokale maleren Francisco Herrera d.e., og senere hos Francisco Pacheco, sin senere svigerfar. I 1622 og 1623 gjorde han sine første reiser til Madrid i håp om å påkalle kongens oppmerksomhet, og han lyktes til slutt med å bli antatt som hoffmaler ved slottet i 1624. Som kongens maler fikk Velázquez mulighet til å studere slottets samling av malerier fra renessansen, og særlig de venezianske mesternes bilder skulle få stor betydning for hans senere arbeider.

I 1628 ble Velázquez kjent med den flamske maleren Peter Paul Rubens, som gjestet Madrid noen måneder det året. Rubens oppmuntret Velázquez til å reise til Italia for å studere de italienske renessansemalerne, og Velázquez foretok to lengre Italia-reiser etter dette (1629-31 og 1649-51), finansiert av kong Filip. På disse reisene foretok han flere innkjøp av italiensk kunst for kongen, noe som skulle bli avgjørende for den unike samlingen ved det senere Museo del Prado i Madrid. Under den siste Italia-reisen utførte han noen av sine mest kjente portretter, bl.a. av sin tjener Juan de Pareja og pave Innocent X, i tillegg til akten Venus ved speilet.

Velázquez arbeidet kontinuerlig for å bedre sin formelle stilling ved hoffet, ved siden av sitt arbeid som kongens maler. Hans fremgangsrike karriere endte til slutt med posisjonen som Hoffsjef ved Slottet, noe som ga ham muligheten til å bli slått til ridder av Santiago-ordenen i 1659, etter anbefaling fra kongen.

I 1660 var Velázquez ansvarlig for bryllupseremonien da Maria Theresia giftet seg med Ludvig XIV av Frankrike. Kort tid etter seremonien, utslitt av denne krevende oppgaven, ble han slått av høy feber og døde etter få dagers sykdom.

[rediger] Arbeid

Velázquez utviklet tidlig en realistisk malestil som skilte seg fra renessansens og manierismens idealiserte fremstilling av verden. Dette, sammen med bruk av forenklede flater, oppløste penselstrøk og en en høyt utviklet forståelse av lys (som han delte med Claude Lorrain) og romlighet, gjorde ham til et forbilde for senere generasjoners kunstnere, som landsmannen Francisco Goya og 1800-tallets franske realister og impresjonister som Gustave Courbet og Édouard Manet.

Hans mest kjente verk, gruppeportrettet Las Meninas (1656), blir av mange ansett å være en av de mest fullendte og komplekse figurkomposisjonene i den vestlige kunsten, til alle tider. Den franske filosofen Michel Foucault viet et helt kapittel til dette bildet i boken Ordene og Tingene (1966). Der hevder han at Las Meninas betydde et paradigmeskifte (eller et nytt episteme i Foucaults terminologi) i vestens kunst, idet det forsøker å gjøre betrakteren til bildets hovedperson.

Kjente 1900-tallskunstnere som Picasso, Salvador Dalí og Francis Bacon har laget egne versjoner av Velázquez' bilder.