Ernst Mayr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Mayr (uttales som meier; født 5. juli 1904 i Kempten i Tyskland, døde 3. februar 2005 i Bedford i USA) var en av 1900-tallets mest kjente og mest produktive evolusjonsbiologer. Av kolleger ble Mayr omtalt som «Darwins vaktbikkje» – en uoffisiell ærestittel som først ble brukt på Thomas Henry Huxley.
Innhold |
[rediger] Livsløpet
Ernst Mayr ble født i den tyske alpelandsbyen Kempten, men vokste opp i Sachsen. Allerede i barndommen begynte han å interessere seg for fugler. Han ga derfor også etter kort tid opp medisinstudiet i Greifswald til fordel for zoologi. Etter fullført doktorgrad ved det zoologiske museet i Berlin dro han til New York i 1931 for å bli konservator ved American Museum of Natural History. Senere vekslet han til museet for komparativ zoologi ved Harvard University, der han var fortsatte sin forskning til sin død.
[rediger] Faglig betydning
[rediger] Darwinismens moderne syntese
Mayr var én av bidragsyterne til evolusjonsbiologiens «moderne syntese», dvs. integrasjonen av Charles Darwins opprinnelige teori (darwinisme) med nyere funn innen genetikken, utviklingsbiologien, paleontologien og systematikken. Resultatet av denne aktiviteten, som pågikk på 1930- og 40-tallet, var teorien som i dag er kjent som nydarwinisme. Mayrs bidrag lå fremfor alt på det systematiske område, dvs. han integrerte systematikkens funn i den nydarwinistiske teorien. Også etter denne perioden – og helt frem til sin død – fortsatte han å forbedre og forklare evolusjonsteorien i både vitenskapelige og populærvitenskapelige fora.
[rediger] Arter
På sine ornitologiske ekskursjoner til Stillehavet og Ny-Guinea mellom 1928 og 1930 begynte Mayr å reflektere over artsdannelse og artsbegrepet. Hva en art er, hadde man tidligere ikke hatt noen klare forestillinger om. Darwin hadde unngått dette spørsmålet nesten fullstendig (han så på dem som nokså vilkårlig definerbare enheter), og heller ikke i årtiene som fulgte hadde artsproblemet fått noen særlig oppmerksomhet, for ikke å snakke om noen tilfredsstillende løsning. På 1940-tallet kom Mayr, i samarbeid med Theodosius Dobzhansky og andre genetikere, til å formulere sin forestilling om hva slags enhet en art er: en gruppe av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. Denne definisjonen er i dag kjent som det biologiske artsbegrepet. Mange andre definisjoner har sett dagens lys i etterkant, men disse er enten variasjoner over Mayrs definisjon eller definerer artsgrenser basert på større eller mindre grad av skjønn. Sånn sett kan Mayr sies å ha vært opphavsmannen til erkjennelsen av at arter er objektive, dvs. reelt eksisterende enheter i naturen.
[rediger] Artsdannelse
Det var også denne innsikten som satte Mayr i stand til å besvare et annet viktig problem, nemlig hvordan nye arter i det hele tatt kan oppstå. Hvis det som utgjør en art, er genflyt, er det opprettelsen av en forplantningsbarriere mellom to populasjoner som gjør dem til to nye arter. Mayrs teori på hvordan dette kunne skje, var at populasjonene må ha vært adskilt over en viss periode, slik at evolusjonen kunne drive dem i hver sin retning, inntil de hadde blitt så forskjellige at paringer mellom dem ikke lenger var mulige. Dette ville gå spesielt raskt hvis den ene av populasjonene var liten og perifer. Denne artsdannelsesmekanismen kalles allopatrisk spesiasjon og er i dag bredt anerkjent. Mayr forfektet også synet på at dette var den eneste mulige artsdannelsesmekanismen, at arter altså ikke kunne oppstå i sympatriske populasjoner, dvs. slike som hele tiden har mulighet for paringer. Dette er et av de få punktene der Mayr tok feil. I dag vet man at både allo- og sympatrisk artsdannelse forekommer.
[rediger] Systematikk
Mayr kom også til å spille en viktig rolle i «systematikkstriden», som var på sitt verste på 1960- til 1980-tallet. I dette tidsrommet så to nye systematiske skoler dagens lys, numerisk og fylogenetisk systematikk. Mayr inntok en posisjon som en av de mest markerte motstanderne av begge de nye skolene. Alternativet, den «tradisjonelle» systematikken, hadde tidligere manglet et velfundert teoretisk grunnlag. Mayr og bl.a. George Gaylord Simpson sørget nå for å forankre denne skolen i evolusjonsteorien. Mayr var også den som døpte denne tradisjonelle skolen evolusjonær systematikk. Striden ble etter hvert innhentet av virkeligheten, ved at biologer flest i dag etterspør stamtrær og ikke systemer. Mange lærebøker og leksika halter imidlertid noen tiår etter forskningsfronten. Derfor er legfolks oppfatning av hva systematikk er, fortsatt sterkt preget av Mayrs evolusjonære systematikk.
[rediger] Biologisk vitenskapsteori
Etter sin emeritering i 1975 kom Mayr dessuten med flere verdifulle bidrag til biologisk idéhistorie, vitenskapshistorie og vitenskapsteori. Blant disse er analyser av
- darwinismen og nydarwinismen, bl.a.
- at Darwins «evolusjonsteori» egentlig var flere teorier (se darwinisme),
- at det mest banebrytende ved darwinismen ikke var selve evolusjonstanken, men at Darwin hadde erstattet essensialismen med populasjonstenkning;
- biologiens selvstendighet som fag, dvs.
- målrettethet i biologien (teleologi kontra teleonomi).
[rediger] Bøker (utvalg)
- Systematics and the origin of species (1942)
- Genetics, paleontology, and evolution (1949; redaksjon med G.L. Jepsen og G.G. Simpson)
- Methods and principles of systematic zoology (1953; med E.G. Linsley og R.L. Usinger)
- The species problem (1957; redaksjon)
- Animal species and evolution (1963)
- Evolution and the diversity of life (1976)
- The growth of biological thought (1982)
- Toward a new philosophy of biology (1988)
- One long argument: Charles Darwin and the genesis of evolutionary thought (1991)
- This is biology (1997)
- What evolution is (2001)
- The Birds of Northern Melanesia: Speciation, Ecology, & Biogeography (med Jared Diamond, 2001)
- What makes biology unique? (2004)
