Forvitring
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Forvitring er nedbrytning av f. eks. bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter.
Innhold |
[rediger] Kjemisk forvitring
[rediger] Oppløsning
Mineraler løses opp i vann - hovedsakelig salter og karbonatmineraler. Oppløsningen vil være ekstra effektiv ved sur nedbør (vann som inneholder flere H + ioner), karbonsyre () dannes, det er denne som løser opp kalksteinen. Denne typen forvitring kan blant annet føre til utviding av forkastninger og dannelse av grotter.
[rediger] Hydrolyse
Kjemisk reaksjon mellom vann og mineraler. Vil være mer effektivt i en surlig vannløsning. Denne formen for forvitring gir oss suspensjonsmateriale som leire.
Eksempel på hydrolyse av kalifeltspat:
[rediger] Oksidasjon
Kjemisk reaksjon der grunnstoff mister elektroner, skjer typisk i bergarter ved at Fe2 + går over til Fe3 + i kontakt med oksygen og vann. Vises som en rødbrun farge på bergarten også kjent som rust.
[rediger] Hydrasjon
Vann absorberes av bergarten og enkelte mineraler som biotitt utvides som en reaksjons på dette. Utvidelsen fører til fysisk stress på bergarten. ja
[rediger] Mekanisk forvitring
Mekaniske prosesser som påvirker bergarter.
[rediger] Trykkavlastning
Oppsprekking i bergarter ved trykkavlastning kan gi oss blant annet eksfoliasjon.
[rediger] Frostsprengning
Vann havner i sprekker - når dette fryser utvides det og fører til frostsprengning. frostsprengning er i kaldt klima den viktigste formen for forvitring. frostspregning skjer når vann fryser i sprekker, eller hulrom i berget. sprengekraften skyldes at vann utvider seg med 9% når det fryser. frostsprengningen blir først effektiv når temperaturen synker til 5-6 grader minus.
[rediger] Saltsprengning
Oppløst salt i grunnvann kan krystallisere og åpne porer i bergarten. Ved varme utvides saltet og bergarten opplever stress innenfra.
[rediger] Rotsprengning
Røtter kan ha stor styrke, en rot kan presses inn i sprekker i bergarten og føre til videre utvidelse av sprekken.
[rediger] Vannsprengning
Når vann kommer ned i forkastninger/sprekker kan dette utøve nok trykk til å utvide den.
[rediger] Termal ekspansjon
Intens varme gjør at det ytre laget i bergarten ekspanderer ved avkjøling vil dette laget sprekke opp. Typisk forvitring ved skogbrann.
[rediger] Organisk virksomhet
Dyrelivet kan påvirke forvitringen, gravende dyr kan utvide sprekker og bevege masser.
• Forvitring (kjemisk og mekanisk): Nedbrytning av mineraler og bergarter på jordoverflata og et stykke nedover i jordoverflata. Den faste fjellgrunnen vil over lang tid smuldre og brytes opp i mindre enheter. Videre vil forvitring også virke på steiner slik at de brytes ned til mindre enheter. Nede i jorda r det kjemiske forvitringsprosesser som løser ut og frigjør mineraler (plantenæringsstoffer) til jordsmonnet. Det er to typer forvitring: mekanisk forvitring og kjemisk forvitring:
1) Mekanisk forvitring: Ved mekanisk forviting sprekker fjellet og steinmaterialet og brytes i mindre deler uten at mineralogien endres. Det er flere typer mekanisk forvitring:
- frostforvitring (skjer når vann renner ned i sprekker i fjellet, fryser og utvider seg)
- termal utvidelse (skjer helst i områder med store temperaturforskjeller – stein utvider seg når den blir varmet opp og trekker seg sammen når den avkjøles)
- eksfoliasjon (avskaling, skjer i områder hvor store deler av det overliggende berget er forvitret bort slik at det blir spenninger i berget på grunn av avlastning)
- planterøtter (rotsprenging, planter vokser ne i bergsprekker, gir også fra seg en del humussyrer som bidrar til den kjemiske forvitringsprosessen)
2) Kjemisk forvitring: Her skjer det kjemiske reaksjoner mellom grunnvann og mineralene i bergarten slik at mineralogien kan endres. I hovedsak sier vi det er tre typer kjemisk forvitring:
- oppløsning (vannet virker på steinmaterialet og mineraler (ioner) løses ut på samme måte som vi løser opp bordsalt i vann)
- oksidering (et stoff reagerer med luft og mister et elektron på samme måte som når jern ruster)
- hydrering (et stoff reagerer med vann og en får ofte dannelse av nye mineraler – spesielt leirmineraler)