Fridthjov Anderssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fridthjov Anderssen (født 26. april 1876, død 9. mai 1937) var en norsk komponist. Han virket i Bodø hele sitt liv som organist, kordirigent og komponist.

Innhold 1 Biografi 1.1 Barndom og ungdom 1.2 Studier 1.3 Virke i Bodø 2 Musikalsk stil 3 Verkliste 3.1 Orgel 3.2 Piano 3.3 Mannskor 3.4 Blandakor 3.5 Sang med piano 3.6 Musikkorps 3.7 Diverse 4 Diskografi 5 Litteratur

[rediger] Biografi

[rediger] Barndom og ungdom

Fridthjov Anderssen var født 26. april 1876 på Moldjord i Beiarn, som den yngste av søskenflokken. Foreldrene hans var Ole Anderssen og Gjertru Meland. Faren var svært interessert i musikk. Han var felespiller og kirkesanger, og hjemme hadde de både fiolin, gitar og husorgel.

I 1886 flyttet familien til Hernes ved Bodø. Alle søskene var aktive i byens musikkliv, og Fridthjov vokser opp i et godt musikkmiljø. Fridthjov begynner tidlig å spille orgel, og faren kjøper også et piano i slutten av 1880-årene.

[rediger] Studier

Fridthjov begynte tidlig å skrive musikk. Fra 1888 fikk han musikalsk skolering av Bodø kirkes første organist, Erik Aulie fra Oslo.

I perioden 1893-1895 var han to semester ved Peter Lindemanns musikkonservatorium i Oslo. Her studerte han orgel og piano hos Peter Lindemann og Kristian Lindemann, harmonilære hos Gustav Lange og kontrapunkt hos Johannes Haarklou og Catharinus Elling.

I 1895 holdt han sin første offentlige konsert som organist. Han holder flere konserter dette året i Bodø, Folda, Lofoten og Vesterålen.

Fridthjov Anderssen ble i 1895 ansatt som organist i Bodin kirke, og virket i denne stillingen til 1901. Samtidig var han dirigent for den nyopprettede orkesterforeningen, og dirigent for Bodø Håndverkersangforening. Dette fører til at han begynner å komponere musikk for koret.

Sin framtidige hustru Aagot Nilssen møtte han tidlig, men økonomien tillot dem ikke å gifte seg før i 1912.

Høsten 1901 reiste Fridthjov Anderssen til konservatoriet i Leipzig for å studere. Dette hadde han lenge hatt planer om, og nå fikk han endelig midler til det. I Leipzig fikk han lærerne Homeyer i orgelspill, Jadassohn og senere Emil Paul i kontrapunkt. Han måtte reise hjem igjen sommeren 1902.

[rediger] Virke i Bodø

Fra 1902 bodde han i Bodø. Han arbeidet som dirigent for kor (Bodø Håndverkersangforening, og Bodø Sangforening), som organist (i 1905 fikk han stilling som organist i Bodø kirke), som leder av orkesteret og av hormusikken, og som lærer i pianospill.

Fridthjov Anderssen ble mest kjent for sine korverk. I perioden 1902-1904 komponerte han «Utfærdsdråpa», til tekst av Per Sivle for solister, kor og orkester.

Verket «Nordland» for baryton og mannskor til tekst av Knut Hamsun ble komponert i 1913. Det var et bestillingsverk for Nordlands sangerforbund, som skulle framføre det i forbindelse med landssangerstevnet i Oslo i 1914. Sangerforbundet, bestående av 90 mann, gjorde en konsertturné langs kysten sørover til Oslo. Konserten i Oslo ble en stor suksess, og bidro til å gjøre Fridthjov Anderssen kjent.

«Bodøkantaten», for kor, barytonsolo og orkester, ble skrevet til Bodøs 100-års jubileum i 1916.

Fridthjov Anderssen fikk imidlertid aldri store inntekter fra komposisjonene sine. Han overlevde på den lille lønnen som organist i Bodø kirke, som pianolærer, som dirigent, og andre musikkytelser i byen.

Hans orgelfantasi over koralen «Av dypest nød» regnes som et av de viktigste norske orgelverk. Den ble til i 1917, før det andre oppholdet hans i Leipzig. Han spilte den i 1924 på organistforeningens konsert. I 1933 spilte han den på en Olsokkonsert i Nidarosdomen.

Mot slutten av sitt liv fikk han et arbeidsstipend for komponister fra Oslo by. Han var imidlertid syk og døde 61 år gammel, 9. mai 1937.

Komponisten Geirr Tveitt har laget et orkesterarrangement til «Nordland».

[rediger] Musikalsk stil

Fridthjov Anderssens musikk er satt i et senromantisk tonespråk, ofte med avanserte akkordganger og modulasjoner.

Fridthjov Anderssen skriver i brev i slutten av 1890-årene (sitert fra Bakke og Hanssen): «Hvilken musikk har mest verd: den som uten forhindring strømmer inn i sjelens øre, fyller et øyeblikk og går ut det annet. Eller den som kanskje til en begynnelse virker fremmed - endog frastøtende, men litt etter litt trenger inn, synker ned i dypet av sjelen, hvor den møter gjenspeiling og ekko.»

Fridthjov Anderssen ble tidlig en beundrer av Wagner. «Alle korset seg i begynnelsen over [Wagners] musikk og kalte det musikk-anarki. Nå er alle begeistret [...], og en finner melodi der en ikke merket den før. - Jeg er glad i klassisk musikk [dvs før Wagner]. Beethoven er min gud (liksom Wagner). Men for nålevende å skrive klassisk musikk...»

[rediger] Verkliste

[rediger] Orgel

• Introduksjon og fuge i f-moll
• Sørgemarsj (1900)
• Bryllupsmarsj (1900)
• 3 fuger (1902)
• Festpreludium over "Av høyheten opprunnen er" D-dur
• Festpreludium over "Av høyheten opprunnen er" Ess-dur
• Festpreludium over "Fra himlen høyt" Ess-dur
• Festpreludium over "Fra himlen høyt" C-dur
• Orgelkoral "Akk visste du som går i syndens lenke"
• Fuge med koralen "Frykt, mitt barn den sanne Gud"
• 6 små preludier
• Fantasi over koralen "Av dypets nød": Introduksjon - koral - variasjon 1-4 - Intermezzo - Dobbeltfuge (1917)
• Orgelkoral "in dulci jubilo" (1933)

[rediger] Piano

• Humoreske (1903)
• Arietta (1918)
• Hyfsar (1918)

[rediger] Mannskor

• "Halvdan Kierulf" (1889)
• "Lengsel" (1893)
• "Juni" (1895)
• "October" (1895)
• "Nordvest" (1896)
• "Haust" (1896)
• "Løv" (1897)
• "Det skal synest til slutt" (ca 1900)
• "Fremad under Norges merke" (ca 1900)
• "Tungalda" (1901)
• "Utfærdsdråpa" (1902-1904)
• "Se nu synker solen" (ca 1906)
• "Til Bodø" (1909)
• "Vin, kvinnor og song" (1908)
• "Nordland" (1913)
• "Bodøkantaten" (1916)
• "Høubudans" (1926)
• "Vårt fedreland" (1936)

I tillegg noen folketonebearbeidelser.

[rediger] Blandakor

• "Kyrie Eleison" (1902)
• "Se solens skjønne lys og prakt." (1920-årene)
• "Hvor salig er den lille flokk." (1920-årene)
• "Naglet til et kors på jorden." (1920-årene)

[rediger] Sang med piano

• "Havfruen" (1890)
• "Haraldshaugen" (1891)
• "Bølgedrag" (1891)
• "Lengsel" (1892)
• "Av en gammel historie" (1892)
• 5 Musikanterviser (1895-96)
• 5 Landstrykerviser (1896-97)
• "Musikk (Kjære, spill den nok en gang)" (1896)
• "Den siste kveld" (1897)
• "Løv" (1897)
• "Folkevise" (1897)
• "Nocturne" (1898)
• "Vår" (1899)
• "Eva" (1900)
• "Når det bliver vår igjen" (1900)
• "Fyrste Blomen" (1906)
• "Solkverv" (1906)
• "Andakt" (1908)
• "Det er noe jeg sitter og ei kan forstå" (1909)
• "Evneflaum" (ca 1910)
• "Fylgja mi" (ca 1910)
• "Herre, lær meg å gå din veg" (ca 1910)
• "Svarte fuglar" (1910)
• "Idealisten" (1912)
• "No ska vi søng om lappan" (1920)

[rediger] Musikkorps

• 17-mai-marsj (1905)
• Sørgemarsj (1910)
• Festmarsj (1910)
• Sangermarsj (1920)

[rediger] Diverse

• Festmarsj (1910). Piano, orgel, orkester.
• Legende (1912). Orkester. Også for cello og piano.
• Strykekvartett i d-moll (1918)
• Ballettopptrin (1920)
• Dansesuite (1936-36)

[rediger] Diskografi

• "Jeg vil synge deg mine sange".(2CD) Samtlige verk for sang og klaver. Euridice EUCD33 (2006) (Åse Krystad - sang, Sergej Osadchuk - klaver, Cecilie Koch -cello)

• Fridthjov Anderssen Organ works [2CD]: Euridice EUCD019 (2001). Bjørn Andor Drage orgel

• Toner fra norden: Con Spirito CS 003 (1998). Con Spirito, Helge Birkeland.

[rediger] Litteratur

• Bakke og Hanssen: Frifthjov Anderssen, mennesket og kunstneren. Bodø 1947.
• Hanssen, Haavard: "Forord". Fridthjov Anderssen Sanger: Minneutgave. 1976
• Herresthal, Harald: "Nordlandskomponisten Fridthjov Anderssen". Norges musikkhistorie s.266-267. Aschehoug 1999