Johannes Haarklou
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Haarklou (født 13. mai 1847 i Førde, død 26. november 1925 i Oslo) var en norsk komponist, organist og dirigent.
I 1868 ble han lærer i Eiker og fikk lært orgelspill og harmonilære i Drammen. 1872 studerte han i Christiania med Ludvig Mathias Lindemann. Fra 1873 til 1875 studerte han ved konservatoriet i Leipzig, bla. med Carl Reinecke og deretter ved musikkhøyskolen i Berlin. Fra 1880 var han organist og dirigent i Oslo. Han hadde ry som virtuos og for sine improvisasjoner på orgelet.
Haarklou er mest kjent for oratoratoriet Skabelsen og Mennesket til en tekst av Henrik Wergeland, verket ble uroppført i 1891. Han skrev også fem operaer, fire symfonier, et symfonisk dikt (Westminster Abbey), to orgelsymfonier, sonater, sanger, korverk og pianostykker. En del av hans verk har ikke blitt publisert. Fra 1882 til 1921 var han også musikkritiker ved forskjellige aviser, bla. i Dagbladet.
I 1911 ble Haarklou utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.
