Frikirken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Protestantisme
Reformasjonen (1600-tallet) Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutheranisme (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Reformerte kirker Anabaptisme Huguenottene (Frankrike) Mennonittene (Nederland) Den engelske kirke Den anglikanske kirke Puritanere Presbyterianisme (Skottland) Etterreformatoriske kirkeretninger Adventisme (De forente stater) Baptisme (De forente stater) Evangelikalisme (De forente stater) Metodisme (England) Norske protestantiske kirker Den norske kirke Pinsebevegelsen i Norge Det Norske Baptistsamfunn Det norske misjonsforbund Den Evangelisk Lutherske Frikirke
This box: view • talk • edit

Den Evangelisk Lutherske Frikirke (også kalt Frikirken) er et norsk trossamfunn basert på protestantisk kristendom. I likhet med Den norske kirke er den en evangelisk-luthersk kirke. Men Frikirken har en annen kirkeordning, hvor trossamfunnet ledes av dets medlemmer og er uavhengig av den norske stat (i motsetning til Den norske kirke).

Etableringen i Moss (1877) skyldtes langvarig misnøye med statskirkens kontroll, prestens autoritet og dominans, samt de tvungne ritualer skriftemål og trosbekjennelse ved konfirmasjon. Inspirert av frikirken i Skottland (dannet i 1843), ble Frikirken i Norge dannet i 1877 med Herman Hundere som menighetsvalgt forstander, etterfulgt av etablissement i Arendal, Halden, Risør og Oslo. Viktige forutsetninger for opprettelsen var opphevelsen av Konventikkelplakaten (1842) og Dissenterloven (1845). I tillegg bidro vekkelsene ved Gustav Adolf Lammers og Gisle Johnson innenfor Lutherstiftelsen og Indremisjonen. Prestene Paul Peter Wettergreen (som ordinerte Hundere ved opprettelsen) og Johan Storm Munch var også sentrale personer.

Frikirken består av lokale menigheter, som ledes av pastor og et eldsteråd, bestående av menn (og, siden 2005, også kvinner) som kalles og ordineres av menigheten lokalt. Diakontjenesten omfatter oppgaver i kirken hvor det ikke behøves ordinasjon. Både menn og kvinner kan være diakoner. Synoden ledes av synodeformannen og er Frikirkens høyeste organ. Synoden består av representanter for samtlige menigheter, og har ansvar for fellesarbeid. Organet utvikler kirken gjennom nye lover og reglement.

Frikirken er delt inn i fem tilsynsområder, som igjen overvåker de lokale menigheter. I 2003 var det totale medlemstallet 9424 personer (dersom man medregner personer med begrenset medlemskap og barn, er antallet 21.815). De 9424 medlemmene er fordelt på tilsynsområdene som følger: 1052 (Nordre), 3134 (Sør-Vestre), 1655 (Sør-Østre), 908 (Vestre), 2675 (Østre). Synodeformann er Arnfinn Løyning.

For tiden består Frikirken av 83 menigheter, spredt over hele Norge. Frikirken er det kirkesamfunn som for tiden starter flest nye menigheter i Norge.