Frikirker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen er en del av serien Kristendom |
Treenigheten |
Bibelen |
Gudshus |
Presteskap |
Hovedretninger |
Kunst og symboler |
Andre emner |
Kristendommen i Norge
|
Frikirker betegner i norsk dagligtale protestantiske kirkesamfunn utenfor Den norske kirke, uavhengige av statsmakten. De frikirkelige kirkesamfunnene regner seg som helt uavhengig av noen øvrige myndigheter, kun underlagt Gud selv.
[rediger] Historisk bakgrunn
De første frikirker ble dannet på 1500-tallet under sluttfasen av reformasjonen og ble drevet frem av anabaptistene som sammen med unitarisme var den mest radikale bevegelsen under reformasjonen. Disse kristne reagerte på det katolske synet på at troen lå og slumret i alle mennesker, og at denne bare trengte å vekkes til live gjennom kirken og sakramentene. Både den katolske-, lutherske- og kalvinske kirke regnet seg som folkekirker der alle mennesker kunne finne sin tro. Anabaptistene mente at kirken var en institusjon som kun var til for de kristne som hadde omvendt seg. Dåpen var kun for de som hadde omvendt seg til kristendommen og anabaptistene avviste derfor dåp av spedbarn. I motsetning til Martin Luther og Jean Calvin mente anabaptistene i tillegg at den katolske kirke var kommet fullstendig på villspor og at det derfor ikke holdt å bare endre kirkens læreinnhold; det måtte bygges en helt ny kirke fra grunnen av. I motsetning til lutherdommen avviste også anabaptistene et hvert formalisert samarbeid med en statsmakt; kirken skulle være fri fra en hver sekulær makt og ha full råderett over seg selv. I følge Bibelen er Kristus kirkens hode og derfor mente de at det kun var Gud som skulle ha myndighet over den jordiske kirke.
Senere dukket det flere frikirker opp i Europa og USA. Noen av disse gikk enda lenger i frikirkelig retning. Kongregrasjonalismen er læren om at hver enkelt menighet regner seg som helt selvstendige fra høyere organer i kirkesamfunnet. Disse forfektet normalt et kalvinsk læreinnhold. Pinsebevegelsen har et lignende syn.
[rediger] Frikirker i Norge
Mange av de frikirkelige kirkesamfunnene har også etablert seg i Norge. På slutten av 1800-tallet brøt en gruppe kristne seg løs fra Den norske kirke og stiftet i 1877 Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Bakgrunnen var et opprør mot sammenblandingen av stat og kirke. Læreinnholdet er ellers stort sett likt, bortsett fra det strukturelle. Der følger Frikirken, som er kortformen av navnet, presbyteriansk lære. Dvs. at de i motsetning til DNK har et eldsteråd i hver menighet og et øverste organ i synoden.
[rediger] Se også
- Frikirken
- Frikirker
- Lavkirkelig