Haugesund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Haugesund

Basisdata
Fylke:	Rogaland
Adm.senter:	Haugesund
Areal:	72 km²
Befolkning:	32 303 (2007)
Målform:	Bokmål
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Petter Steen jr (H) (2004)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Haugesund er en bykommune i Rogaland på vestkysten av Norge. Den grenser i nord til Sveio, i øst til Tysvær og i sør til Karmøy. Haugesunds største fjell er Klauv på 246 M.O.H som ligger nord i kommunen, nærmeste tettsted fra fjellet er Halseid.

[rediger] Byen

Haugesund er en liten kommune, kun 72 km². Selve byen (tettbebyggelsen) strekker seg fra kommunegrensen til Karmøy i sør og ca 10 km nordover. Sett på bakgrunn av kommunens beskjedne flateinnhold, og et folketall på ca 32 000, er det en tett befolket bykommune.

Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune)i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta.

Haugesund sentrum er preget av et særegent rutenett av gater, som vi også finner i bl.a. Kristiansand og Oslo. Haugesund sentrum er adskilt av Smedasundet. Over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakerøya, Bakerøynå), som har det samme rutenettet av gater.

Haugesund har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter, som besøkes av gjester både fra byen og nabokommunene.

Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august, og foruten tusener av haugesundere, tiltrekker festivalen seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, akkurat som sildebåtene gjorde det da sildefisket var en viktig næring for byen. Foruten disse festivalene, er byen vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter.

Flere nasjonale direktorat er besluttet flyttet fra Oslo, og sjøfartsbyen Haugesund har fått Sjøfartsdirektoratet.

Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen, reist i 1872, til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate), Haraldshallen (idretts- og svømmehall) og Haraldsvangen (friområde).

Haugesund er en av Norges fremste handelsbyer. I løpet av de siste 20 årene har byen i stadig større grad befestet sin posisjon som handelssenter for Haugalandet og søre deler av Sunnhordland. Haugesund som handelsby er dimensjonert som en by tilsvarende minst det dobbelte av byens innbyggertall. Byen og de nærmeste omgivelsene har flere store kjøpesentra og ellers et usedvanlig velassortert varetilbud, byens størrelse tatt i betraktning. Dette har gitt seg utslag i at flere store kjeder har etablert seg i Haugesund tidligere enn, eller på lik linje med store nabobyer som Stavanger (115.000 innb.) og Bergen (242.000 innb.). Først og fremst er det Raglamyr-området som er den store magneten.

På den annen side har dette hatt en negativ virkning på varehandelen i sentrum. Til gjengjeld har sentrum hatt en oppblomstring av leilighetskomplekser. Dette gjelder også langs Karmsundet sørover mot kommunegrensen til Karmøy.

Vennskapsbyer (Twin Towns):

Ystad (Sverige) Hjemmeside: http://www.ystad.se/
Søllerød (Danmark) Hjemmeside: http://www.rudersdal.dk/
Ekenäs/Tammisaari (Finland) Hjemmeside: http://www.ekenas.fi/

Samtlige vennskapsbyer har gater oppkalt etter seg i Haugesund, alle beliggende i samme område i søndre bydel.

Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt narkotikamiljø, og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall. (kilde)

Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved tellinger i 2005 omlag 28 000 biler per døgn. (kilde)

[rediger] Historie

Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854. Kommunen feiret således sitt 150 års-jubileum i 2004. Haugesund ble gitt status som kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og det viktigste tettstedet mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy, omtrent 40 kilometer lenger sør. På tross av sin relativt nye historie har Haugesund likevel en sterk tilknytning til vikingtiden, da Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd.

Sjøbuer Haugesund

Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder.

Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart.

De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted (HMV), Haugesund Slip og Brødrene Lothe. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Vetco Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S, H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier.

Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Det vitner om en av flere velformuende redere, som skjenket byen rike gaver.

Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er på 70-, 80- og 90-tallet også bygget ut store områder nordover. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen.

Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene, og da silda ble borte - først i perioder og så for godt - hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Vetco Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, og ABB), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet.

Haugesund ble i meget liten grad påvirket av 2. verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var således få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en til dels meget vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt. Heller ikke etter krigen har byen spilt noen militærstrategisk rolle, og har ikke hatt militær aktivitet utover hjemmevern-nivå.

Utsikt mot Tonjer fyr og Røvær

[rediger] Politikk

Ordfører i Haugesund er Petter Steen jr fra Høyre. Høyre fikk hele 30,0% av stemmene i 2003, etter valget inngikk FrP (med 25,0%) og Høyre et forpliktende samarbeid. Høyre fikk ordføreren mens FrP fikk varaordføren.

[rediger] Kommunikasjon

Karmsundbrua, Karmøy

Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo med SAS, Bergen, Fagernes, Sandefjord (Torp) med Coast Air og London (med Ryanair). Det flyges også enkelte charterturer til Syden i vinterhalvåret. Flyplassens rullebane ble utvidet i forkant med Ryanairs engasjement.

Det går flere daglige hurtigbåtavganger (Flaggruten) til Stavanger og Bergen. Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fjordline har tre ukentlige avganger til Hanstholm i Danmark. DFDS har to ukentlige avganger til Newcastle i Storbritannia. Fra Skudeneshavn sør på Karmøy går det ferje til Mekjarvik (Randaberg) nord for Stavanger, og fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy.

Dersom du reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil du østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av busselskapet Kolumbus.

Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen.

Avstander fra Haugesund (med bil) til: