Sandnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Sandnes

Basisdata
Fylke:	Rogaland
Adm.senter:	Sandnes
Areal:	302,9 km²
Befolkning:	60 507 (2007)
Målform:	Nøytral
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Jostein W. Rovik (H) (1994)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Sandnes er en by og en kommune i Rogaland. Den grenser til Stavanger, Gjesdal, Time, Klepp og Sola. Sandnes kommune er med 60 507 innbyggere Norges 9. største kommune og 8. største by.

Folkemengden den 1. januar 1980 var 36 228, mot 60 000^[1] i oktober 2006. Gjennom de siste 27 årene har Sandnes således øket sitt innbyggertall med et årlig gjennomsnitt på 1,9 %, noe som er i underkant av 900 personer hvert år og gjør byen til Norges hurtigst voksende.

Sammen med Stavanger og deler av flere andre kommuner utgjør tettbebyggelsen i Sandnes tettstedet og dobbeltbyen Stavanger/Sandnes med et folketall på 177 337 pr. 1.1.2006. Dette er landets tredje største tettsted eller sammenhengende byområde.

[rediger] Historie

Sandnes sin bosetningshistorie kan spores tilbake hele 6000-7000 år. Fra 1664 finnes det konkrete registreringer av at det bodde mennesker. I 1860 fikk Sandnes status som ladested og kommune, og feirer med det 150-årsjubileum i 2010. I 1965 ble Sandnes kommune utvidet med deler av gamle Hetland kommune, dette gjaldt Riska sogn og Dale krins. Resten av Hetland kommune gikk inn i Stavanger. Hele gamle Høyland og Høle kommunar gikk òg inn i Sandnes.

Sandnes var mest kjent for sin teglverk- og pottemakerindustri. Byen ligger innerst i Gandsfjorden, og leirgrunn finnes overalt i byen, med de største forekomstene på byens østside. Bedrifter som har drevet med teglstein og pottemakeri helt opp til den nyere tid er Gann Graveren og Simonsen-familien. I den senere tid har produksjon av tekstilprodukter og sykler vært viktigere. Bedrifter som Øglend og Pioneer satte sitt preg på byen. Cubus ble også startet i Sandnes. I dag er det olje, forskning, data og et aktivt forretningsmiljø som preger byen.

Jonas Øglænd etablerte i 1892 Øglænd Cyklelager, som ble forløperen til Den Beste Sykkel (DBS). Lenge var DBS-sykkelen Sandnes mest kjente eksportvare. Konkuransen på markedet ble etterhvert hardere, og selv med modernisering og ny teknologi blir produksjonen flyttet bort. Det er i dag ingen sykkelproduksjon i Sandnes, men det er fortsatt produktutvikling, markedsføring, salg og logistikk i Sandnes. Med den sterke tilknytningen til sykkel har byen blitt regnet som Norges sykkelby. Det ble tilrettelagt for egne sykkelfelt (såkalte «røde løpere»), sykkelturer ble merket og man introduserte en utleieordning for sykkel (bysykkelen).

[rediger] Samfunn

[rediger] Politikk

Jostein W. Rovik (Høyre) har vært ordfører siden 1. januar 1994, og Pål Morten Borgli (Fremskrittspartiet) har vært varaordfører siden høsten 2003. Fremskrittspartiet er største parti i bystyret og styrer kommunen sammen med Høyre og Pensjonistpartiet.

Sandnes har vennskapsbyforbindelse med Mariestad (Sverige), Perniö (Finland) og Nyborg (Danmark).

[rediger] Priser

Kommunen og bystyret har de siste år fokusert på miljø, trivsel og omskapning fra industri til bymiljø og har på tross av den eksplosive veksten med påfølgende dårlig økonomi høstet god kritikk og byen som bosted opplever en stadig økende popularitet.

Bymiljøprisen 2006, sammen med Stavanger (Miljøverndepartementet)
Landets beste by å bo i 2003, 2004, 2005, 2006 (SSB, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet)
Beste næringsutviklingsby 2005 (Telemarksforsking)
Beste by på service 2005 (Forbrukerrådet)
Årets friluftskommune 2005 (FRIFO/Miljøverndepartementet)
Nest beste by på effektivitet 2005 (Kommunal Rapport)

[rediger] Kultur

Sandnes kulturhus

Sandnes er partner sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune når Stavangerregionen skal ha status som Europeisk kulturhovedstad i 2008.

I 2001 fikk Sandnes utmerkelsen «Årets kulturkommune i Rogaland» for offensiv satsning innenfor kulturområdet. Kommunen var tidlig ute med etablering av musikkskole, og har lenge hatt et bredt frivillig kulturliv. Ved tusenårsskiftet ble Sandnes kulturhus åpnet. Sandnes museum er en del av Jærmuséet, og får et nytt regionalt vitensenter som skal åpnes delvis i 2008. Etablering av nytt bibliotek og ny kino er andre nye tilskudd til kulturlivet i Sandnes.

Rådhusteateret får fra 2008 navnet Kunstens hus og åpner i forbindelse med kulturåret med Norges største tresnittsamling.

Byens sentrale fotballag er Sandnes Ulf som spiller i 2. divisjon og spiller sine hjemmekamper på Sandnes idrettspark. Hana IL er den klubben med størst barne- og ungdomsavdeling.

I 2002 ble friidretts NM arrangert i Sandnes, Sandnes IL stod som arrangør.

[rediger] Media

Stavanger Aftenblad har kontor i byen og dekker Sandnes på lik linje med Stavanger. Avisens trykkeri ligger også i Sandnes. Sandnesposten er byens lokalavis og utkommer to ganger i uken.

TV Vest er lokal tv-kanal for Sør-Rogaland.

Radio Sandnes drives av JærRadioGruppen AS, som er Norges største lokalradiokonsern og har hovedkontor i Sandnes.

[rediger] Sandnesgauken

Byvåpenet er en sølvfarget Sandnesgauk på grønn bakgrunn. En sandnesgauk er en leirgauk, som kan brukes som et instrument eller bare til pynt. Ved å blåse i en sandnesgauk kan en lage fire forskjellige toner, og gaukegalen er særskilt lett å få til. Spesielt for Sandnesgauken er at den holder hodet under vingen. Gaukene ble brukt som reklameprodukt for å skape blest om Sandnes' leirproduksjon.

Dagens byvåpen ble vedtatt i bystyret i 1972 og godkjent ved kongelig resolusjon i 1974. Fra 1954 og fram til da ble et uoffisielt våpen med den samme leirgauken stående inne i et tannhjul brukt. Regler for bruk av byvåpen og byflagg ble vedtatt av bystyret i 1977.

En person som er fra Sandnes blir ofte omtalt som en sandnesgauk.

[rediger] Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er plaketten «Tusenårslogoen» på jernbanestasjonen og Tusenårsparken, som er Sandvedparken sør.

«Tusenårslogoen» er laget av Stein Emanuel Simonsen og ble avduket 1. januar 2000. Logoen fremstillinger dans og fyrverkeri rundt Sandnesgauken. Motivet er også brukt som logo på ulikt materiell fra kommunen i forbindelse med jubileet.

I Tusenårsparken står kommunens tusenårstre.

[rediger] Bydeler

Sandnes kommune består av 13 bydeler. Bydeler med folketall pr. 1. januar 2006:

Lura	7168 innb.
Trones og Sentrum	6854 innb.
Stangeland	4969 innb.
Soma	1370 innb.
Malmheim	942 innb.
Sandved	5031 innb.
Ganddal	5269 innb.
Figgjo	1718 innb.
Austrått	9901 innb.
Hana	7246 innb.
Sviland	945 innb.
Riska	6528 innb.
Høle	915 innb.
Ukjent	92 innb.

[rediger] Samferdsel

Sandnes er «porten til Jæren» og ligger sentralt i knutepunktet mellom Nord-Jæren, Jæren og Høg-Jæren, i tillegg til fjorden som gir god tilgang til havet. Jobbreiser har en stor bilandel og dette kombinert med den sentrale beliggenheten og underdimensjonert veinett skaper ineffektiv transportflyt.^[2] I tillegg til jernbane- og busstilbudet legges det planer for bybane på eksisterende jernbanespor og på spor i eksisterende og nye kollektivtraséer i Stavanger/Sandnes. Begge kommunene har ambisjoner om lavere bilandel og har også startet planlegging for en «sykkelmotorvei» mellom byene.^[3]

[rediger] Havna

Skipsfarten i Sandnes startet rundt 1800 og innebar det første halve århundret for det meste sildefiske. I 1875 får Sandnes sin første havnekommisjon og havnedistriktet blir fastlagt. Grensen gikk ved «en ret Linje trukken ud fra Ladestedets nordligste Grænse ved Somanæsset over Fjorden til den nordligste Kant af Kostøet ved Laberget paa Østsiden af Fjorden». I 1878 får byen sin første sjøalmenning og denne blir utvidet fram til 1890 da den første kommunale kai åpnes. I 1894 blir havnekommisjonen omgjort til havnestyre. Før årehundreskiftet topper seilskipaktiviteten seg med flere titalls skip, og dampskipsselskapene overtar. Ruteselskaper opprettes med passasjertrafikk.

I 1896 blir det bygget kai lengre inne i Vågen, ved Havnegata og jernbanen. Kaiene forblir oppdelt og uten evne til å ta imot store skip fram til 1927, da kommunen eksproprierer ni eiendommer og bygger tre større kaier av stein og tre. Disse blir opparbeidet med jernbanespor og svingkraner. På femtitallet skyter utbyggingen fart og i 1960 startet utfyllingen av strandområdende fra Jernbanekaien til vågsbunnen innerst i byen. Sammen med en utvidelse i 1974 skapte dette en sammenhengende kai fra den første på Norestraen til Indre Vågen, som nå kunne benyttes til oljeindustri. Utover 70- og 80-tallet ble havnen kontinuerlig utvidet med kraner, bygg og lager.

Mot slutten av 80-tallet ble det bygget gjestehavn for småbåter innerst i Vågen samtidig som Norestraen og Luravika ble bygget ut til offentlig havn hvorav nordre del småbåthavn. De siste tiår har havnen vært i stadig vekst, og gjentatte forsøk på en samlet interkommunal havn for Nord-Jæren har feilet. Per 2007 er havnen i en prosess med å flytte all aktivitet ut av sentrum og til en framtidig utvidet havn i Norestraen og Luravika for å spare sentrum for industri og trafikk. Områdene skal bygges om til friareal, kontor-, bolig- og offentlige bygg samt sjøpromenade langs hele vågen.

[rediger] Vei

Europavei 39 går gjennom byen som motorvei og motortrafikkvei, nordover til Stavanger og sørover til Gjesdal. Riksvei 44 går også nord til Stavanger, men sør til Klepp. Riksvei 509 går fra Sandnes sentrum via Sola flyplass til Stavanger. Riksvei 13 forlater E39 ved Hove og holder god standard med planskilte kryss ut av byen hvor den fortsetter til fergekai til Forsand og Ryfylke.

Veinettet i Sandnes er sterkt overbelastet i perioder av døgnet og blant vedtak for å lette på problemene finnes:

For å senke biltrafikken:

Sunn by – en gjennomført holdning om å bygge ned bilveier og heller oppfordre og legge til rette for sykling og kollektivtrafikk.^[4] Dette gjelder

spesielt sentrum der veier bygges ned eller begrenses til to felt, med hindrer og begrenset gjennomkjøring for bilister.

Sykkelbyen – Sandnes var tidlig ute med sykkelfelt og prioriterer disse over for eksempel veibredde. ^[5]
Kollektivfelt rundt sentrum^[6]
Kollektivtraséer med sporbane^[7]

For å etterkomme behovet:

Utvidelse av E39 til fire felt gjennom hele byen og krysskapasitet utdvides^[8]
Ny rv44-trasé med firefelts ringvei vest for byen^[9]

Under planlegging:

Utvidelse av rv13 til fire felt gjennom byen^[10]
Gandsfjord bru, fjordkryssing med høy kapasitet for å fjerne gjennomstrømmende trafikk fra sentrum^[11]
Gandsfjord bru, fjordkryssing med lav kapasitet^[12]

[rediger] Fly

Sandnes ligger 12 minutter med bil fra Sola flyplass og rutebusser, hotellekspresser og flybusser kjører mellom flyplassen og byen. Den nå nedlagte Forus flyplass lå delvis i kommunen.

[rediger] Jernbane

Jærbanen går tvers gjennom byen og gjennom sentrum på fylling og viadukt. Sandnes stasjon ligger midt i byen og ved Rutebilstasjonen, knutepunktet for busstrafikk. Stasjoner som bare har lokaltrafikk er Ganddal stasjon på Ganddal, og Sandnes holdeplass sør i sentrum. Holdeplassen er gammel hovedstasjon og ligger ved godsterminalen Brueland som tidligere var byens godsterminal. På Ganddal bygges ny godsterminal som erstatter denne og dagens i Stavanger. Jernbanen utdvides også til dobbeltspor på hele strekningen fra Ganddal til Stavanger som vil gi hyppigere avganger og kortere reisetid mellom byene.

[rediger] Buss

Bybusser under merkenavnet Kolumbus trafikkerer sentrum og bydeler samt hele byområdet Stavanger/Sandnes. Det går også ruter sørover til Ålgård og Jæren. Ekspressbusser til Bergen, Egersund og Kristiansand og skibusser til Sirdalsområdet.

[rediger] Handel og næringsliv

Kvadrat kjøpesenter

Byen er kjent for gode handlemuligheter, blant dem finnes både Norges lengste gågate, Langgata, og Kvadrat som er Norges største handlesenter. I Sandnes finner man flere store kjøpesentre, både i sentrum og utenfor. Amfi Vågen ligger delvis i et eldre fabrikkanlegg i Vågen, mens Kvadrat ligger på Lura like sør for grensa til Stavanger kommune. Hvert år feires Jentebølgen her, som er et løp for jenter i alle aldre.

[rediger] Utdanning

[rediger] Grunnskole

Grunnskolen i Sandnes består av 29 kommunale barne- og ungdomsskoler samt tre private.

[rediger] Videregående skole

Sandnes har fire offentlige videregående skoler samt en privat, Akademiet.

Gand videregående skole
Forus videregående skole
Lundehaugen videregående skole
Sandnes videregående skole

Vågen videregående skole åpner høsten 2009.

[rediger] Høyere utdanning

Diakonhjemmet Høgskole Rogaland og Den sosialpedagogiske høgskolen holder til i Sandnes. Universitetet i Stavanger er tilgjengelig via bybusser på ca. 20 minutter.