Bjerkreim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bjerkreim er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Gjesdal, i øst til Sirdal, i sør til Eigersund, og i vest til Hå og Time.

Innhold 1 Geografi 2 Historie 3 Næring 4 Politikk 5 Kultur 6 Kirke/Religion 7 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Bjerkreim kommune ligger mellom det flate Jæren i sør og Setesdal og Ryfylkeheiene i nord. I sør er heiene lave og jorden godt egnet til landbruksdrift. I nord er det fjell og daler, og lengst i nord strekker fjelltoppene seg over 900 meter. De høyeste toppene er Vinjakula på 907 meter og Skykula på 906 meter.

I de sørlige og lavereliggende delene av kommunen er det store arealer dyrket mark.

Dalførene ligger i nordøstlig retning. De største dalførene er Ørsdalen og Austrumdalen. Disse dalene er preget av store vann og høye fjell. Det største vannet Ørsdalsvatnet er 18 km langt. I nordvest er Gloppedalsuren, den største steinuren i Nord-Europa.

I Bjerkreim ligger Bjerkreimsvassdraget. De fleste vann, bekker og elver som finnes i kommunen hører til dette vassdraget, som munner ut i havet Egersund.

[rediger] Historie

Funn fra steinalderen dokumenterer at det har vært bosettinger i Bjerkreim så langt tilbake som 5000–6000 år. Uadalsområdet på Storrsheia, 2–3 km nord for Vikeså Sentrum ved E39, er et eksempel på gammel gårdsdrift og bosetting hvor folk har bodd fra år 350 og fram til Svartedauden i 1349.

I samme område ligger Auglend med tydelige merker etter langhus.

Disse anleggene viser at folk var bønder som dyrket korn og levde av jakt, fiske og enkelt jordbruk. På 1800-tallet var bygda bosatt på gårdsbruk som ble fraflyttet og nedlagt på slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Alle disse brukene er nå fraflyttet.

I krigsårene 1940–45 var Bjerkreim arena for flere krigshendelser. Slaget i Gloppedalsuren i aprildagene i 1940 står som symbol på den norske motstandkraften, hvor flere tyskere mistet livet. Flere Bjerkreimbuer engasjerte seg i motstandsarbeidet, og høsten 1944 gikk tyskerne til angrep på Gjedrem der flere norske flyktninger var i skjul. Senere er denne hendelsen blitt kalt Slaget på Gjedrem. Omlag 100 bjerkreimbuer ble tatt til tyske krigsfanger, men alle kom hjem igjen.

[rediger] Næring

Næringslivet i Bjerkreim har alltid vært preget av bønder, og særskilt sauehold har vært en sentral næring. Bygda har endret seg mye, særlig de siste 40 årene. Sentrene Vikeså og Bjerkreim har utviklet seg til små «bygdebyer» med egne boligområder. Folketallet har økt fra vel 1800 innbyggere til i dag nær 2500. I denne perioden har skoler, barnehager, sykehjem og rådhus blitt reist, og bygda har fått et helt annet tjenestetilbud enn tidligere. Det har i tillegg til de arbeidsplassane som ble skapt av offentlig sektor, også blitt skapt mange nye arbeidsplasser innen industri og service. Jordbruket har også hatt en positiv utvikling og framstår i dag som en moderne næring på høyde med andre distrikter i Rogaland. Bjerkreim er ikke lenger en bygd med ensidig næringsliv knyttet til jordbruket, selv om denne næringen fremdeles betyr mye for mange.

[rediger] Politikk

Bjerkreim har som politisk/organisatorisk enhet vært omtrent uendret siden formannskapslovene ble innført i 1837. I 1960-årene var det en grenseregulering og Maudal ble overført fra Bjerkreim til Gjesdal. Bygda har hatt et levende folkestyre og ordførere som har markert kommunen og bygda godt. Så langt en kjenner til er det bare Tollef Gjedrem som har blitt valgt direkte inn på Stortinget. Han satt på tinget i perioden 1906–1921.

[rediger] Kultur

Kulturen har også hatt en positiv utvikling i denne perioden, med nye bygg og stor aktivitet i frivillige lag og organisasjonar. Bygda har fått en idrettshall med Bjerkreimshallen.

Gode kommunikasjoner som ble bygget for 30–40 år siden med E39 som livsnerve gjennom bygda, har gjort det lettere for folket både når det gjelder arbeid, utdanning og fritid.

Kommunen har valgt en plass i Bjerkreim sentrum som sitt tusenårssted. Denne ligger ved avkjøringen til skolen og kirken, vis à vis gamle Bjerkreim Varesenter. Nå er det en fiskebutikk der. Der er lagt opp en fin steinmur, lagt belegningsstein, beplantet pent og plassen har benker til å sitte på.

[rediger] Kirke/Religion

I Bjerkreim er det tre kirker/kapell. Bjerkreimskirken ble reist i 1835 og er en Linstovkirke.

Senere ble det reist kapell på Ivesdal og for vel 20 år siden kombinert skole og kapell i Ørsdalen. Likevel ble ikke Bjerkreim eget prestegjeld før for rundt 10 år siden. I mange år var Bjerkreim og Helleland felles prestegjeld og sognepresten var bosatt på Helleland. I bygda har det vært sterke religiøse og kristne tradisjoner. Knud Spødervold, var født i bygda og levde lenge her. Salmedikteren Trygve Bjerkrheim var også født i bygda, men familien flyttet til Østlandet når han var bare 7–8 år. Flere misjonærer har og denne bygda som hjemsted.

[rediger] Eksterne lenker

• Reisemål Syd Vest
• Bjerkreimselva
• Kultur i Bjerkreim på kart fra Kulturnett.no