Investiturstriden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Investiturstriden (av investitur, den symbolske høytidelige innsettingen av en person i et kirkelig embete) pågikk i årene 1075 og fram til Wormskonkordatet i 1122, og var en strid om hvem som skulle utnevne biskoper - paven eller keiseren. I Wormskonkordatet fikk keiseren beholdt en grad av kontroll over valget, mens paven i siste instans innsatte personen som biskop. Blant annet fikk keiseren vetorett og en sentral rolle under investituren, blant annet gjennom å være den som skulle overrekke bisperingen og bispestaven.
Første Laterankonsil bekreftet avtalen året etter.
