Iransk kalender
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den iranske kalender (persisk گاهشماری هجری خورشيدى), også kjent som den persiske kalender eller jalalikalenderen, er en solkalender som brukes i Iran og Afghanistan. Den er basert på observasjoner og ikke regler, og hvert år starter derfor ved vårjevndøgn slik det inntreffer ved 52,5° øst, altså i Teheran og i Kabul. Dette gjør den mer nøyaktig i forhold til solens bevegelse enn den gregorianske kalender, men samtidig er det vanskeligere å regne ut hvilke år som blir skuddår.
Perserne har gjennom hele sin kjente historie vært opptatt av å ha et godt kalendersystem. De var blant de første kulturer som tok i bruk en solkalender fremfor en månekalender eller et hybridsystem.
Den 21. februar 1911 vedtok det andre persiske parlament å bruke solår og -måneder i offisielle sammenhenger. Den 31. mars 1925 ble kalenderen slik den nå er utformet innført ved lov av samme parlament. Loven spesifiserer at man bruker den islamske æra, med start i 622 (året Muhammed resite fra Mekka til Medina), at første vårdag er årets første dag, samt antall måneder og antall dager i hver måned. Den sino-uighurske kalenders tolvårssykler, som ble brukt av mange, ble avskaffet ved samme lov.
Afghanistan tok i bruk kalenderen i 1957. De har samme antall dager i månedene, men andre navn for månedene; i stedet for de persiske navnene brukes de arabiske navnene for stjernetegnene. Pashtotalende brukes sitt språks navn på stjernetegnene som navn på månedene.
