Islamsk kalender
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Del av en serie artikler om |
| Islams fem søyler |
|
Trosbekjennelsen • |
| Biografier |
| Tekster og andre troskilder |
|
Tawhid • Koranen • Sunnah • Hadith • Teologi • Fiqh • Muhammeds liv • Sharia |
| Islamske retninger |
| Religiøse ledere |
| Islamsk arkitektur |
| Islams hellige byer |
| Samfunn |
|
Historie • Filosofi • Kunst • Kalender • Høytider • Kvinner • Politikk • Islamisme |
| Se også |
|
Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge |
Den islamske kalenderen er basert på månens kretsløp og har i 354 dager fordelt på 12 måneder. Det vil si at det muslimske året hvert år forskyves omlag 11 dager i forhold til solens kretsløp (365 dager).
Grunnen til at muslimene fortsatt bruker en månebasert kalender er at tilpassing fra måne- til solår ifølge Koranen (9:37) er hedensk. I noen muslimske land brukes den gregorianske kalenderen parallelt med den muslimske for å holde tidsregningen i overenstemmelse med den øvrige verden. Uansett hvilket land muslimene bor i er kalenderen viktig fordi den styrer det det religiøse året
Dag en i den muslimske tidsregningen er den 16. juli 622 da profeten Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Det arabiske ordet for flukt er hirja. Den muslimske kalenderen kalles derfor også hirjakalenderen. Nyttårsdagen faller på den første dagen i måneden Muharram, og fredag er hellidag og helga faller på torsdag og fredag.
[rediger] Måneder
- Muharram ul Haram (oftest forkortet til Muharram) - ordet er avledet av ‘haram’ som betyr forbudt, antagelig fordi krigføring/kamper var forbudt i denne måneden. En av den Islamske kalenders fire hellige måneder.
- Safar - betyr den tomme måneden.
- Rabîa I
- Rabîa II eller Rabi'-ul-Akhir - betyr siste vårmåned
- Jumâda I - betyr de tørre månedene, gjelder I og II
- Jumâda II
- Rajab - betyr den ærede måned, troende muslimer faster på den første fredagen i denne måneden.
- Shaabân - betyr adskillelsens måned,
- Ramadan - muslimenes fastemåned og den helligste i den islamske kalenderen. Ordet ramadan fra ordet ramd som betyr å brenne, det vil si at fasten vil brenne vekk alle synder.
- Shawwâl - betyr hale. Starter med Id ul-Fitr, helligdagen som markerer slutten på Ramadan (fastemåneden), men det skal også fastes seks dager i denne måneden.
- Dhû l-Qa'da eller Thw al-Qa'da - betyr fredslutningenes mester, antagelig fordi de hedenske araberne ikke kriget i denne måneden.
- Dhû l-Hijja - betyr pilgrimmenes herre. Dette er en hellig måned hvor muslimske pilgrimmer samles i Mekka for å besøke Kabaen. Selve sermonien starter den åttende dagen i måneden og varer til den tiende hvor ofringssermonien Id ul-Adha holdes.
[rediger] Ukedager
Den Islamske uken er i likhet med middelalderens kristne uke utledet fra jødedommen som brukte numererte ukedager og startet uken på vår lørdag. Islamske og jødiske dager begynner ved solnedgang. Fredag er samlingsdagen da muslimene samles til bønn ved middagstider og lørdag er sabbat.
- yaum as-sabt يوم السَّبْت (sabbatsdagen - Lørdag) (Urdu, ہفتہ) (Farsi, شنبہ)
- yaum al-ahad يوم الأحد (første dag - Søndag) (Urdu, اتوار)
- yaum al-ithnayn يوم الإثنين (andre dag - Mandag) (Urdu, پير) (Farsi, دو شنبہ)
- yaum ath-thalatha' يوم الثُّلَاثاء (tredje dag - Tirsdag) (Urdu, منگل) (Farsi, سہ شنبہ)
- yaum al-arba`a' يوم الأَرْبعاء (fjerde dag - Onsdag) (Urdu, بدھ)
- yaum al-khamis يوم الخَمِيس (femte dag - Torsdag) (Urdu, جمعرات)
- yaum al-jum`a يوم الجُمْعَة (samlingsdag - Fredag) (Urdu, جمعہ) (Farsi, جمعہ)
