Islamske høytider
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Del av en serie artikler om |
| Islams fem søyler |
|
Trosbekjennelsen • |
| Biografier |
| Tekster og andre troskilder |
|
Tawhid • Koranen • Sunnah • Hadith • Teologi • Fiqh • Muhammeds liv • Sharia |
| Islamske retninger |
| Religiøse ledere |
| Islamsk arkitektur |
| Islams hellige byer |
| Samfunn |
|
Historie • Filosofi • Kunst • Kalender • Høytider • Kvinner • Politikk • Islamisme |
| Se også |
|
Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge |
Hvilke islamske høytider og øvrige merkedager den enkelte muslim praktiserer, avhenger delvis av hvilket land vedkommende kommer fra, og hvor aktivt troende personen er. Noen av dagene har mer karakter av festdager/merkedager knyttet til troen enn egentlige helligdager.
Videre er sunni-muslimer og shia-muslimer ikke enige om hvilke hadith-samlinger som er mest troverdige, og enkelte av høytidene feires derfor kun av én gruppe.
- Fredag
- er en viktig dag for muslimer, og muslimer mener generelt at religiøse handlinger som foretas på fredager gir større gevinst enn religiøse handlinger foretatt resten av uken. Men fredag oppfattes ikke som sabbat; muslimer tror ikke at Gud hvilte etter skapelsen. Valget av fredagen skyldes troen på at Adam ble skapt denne dagen. Troende muslimer går til bønn i den lokale moskéen, ber, og lytter til Imamens preken.
- Ramadan
- er navnet på den måneden hvor muslimer faster mens det er dagslys. Ramadan er den niende måneden i den islamske kalender, og tidspunktet for ramadanen endres fra år til år i forhold til den gregorianske kalender.
- Fastebrytningsfesten
- (Eid ul-Fitr eller Id ul-Fitr) er festen hvor det feires at Ramadan er over. Festen avholdes derfor første dag i måneden shawwal (som er den tiende måned i den islamske kalenderen). Dagen kalles også Den lille Fest (al-Eid saghir).
- Den store Fest
- (Id ul-Adha) eller "Offerfesten" (Kurban Bayram) avholdes to måneder og 10 dager etter Den lille Fest. Man slagter dyr for å hylle Abrahams offer av et får i stedet for sin sønn (i Koranen omtales et får, i Bibelen et lam). De som er i stand til å reise på pilgrimsferd gjør det rett forut for Den store Fest.
- Ashurah
- er den 10. dag i måneden muharram (se islamsk kalender). Dette er dagen hvor Gud reddet Moses og jødene fra Farao i Egypt ved å krysse Rødehavet. Ifølge islamsk tradition fastet Muhammed sammen med de jødiske befolkningene som bodde i området. Ifølge fortellinger om Muhammed planla han å faste på den 9. og 10. muharram. Dette er også dagen hvor Muhammeds barnebarn, Husayn ibn Ali, ifølge overleveringene ble drept i Slaget i Karbala. Shia-muslimer sørger derfor på denne dagen. Sunni-muslimer oppfatter ikke Husayn ibn Ali som en viktig religiøs person, og sunni-muslimer markerer derfor dagen på grunn av Muhammeds faste. Fundamentalistiske troende er motstandere av å gi denne dagen en spesiell markering.
- Muslimsk nyttår
- feires ikke vanligvis som en offisiell islamsk helligdag, men mange muslimer har skapt eller gjenopptatt en eller annen form for rituell feiring av nyttåret. Fundamentalister er også motstandere av å markere denne dagen særskilt.
- Profetens fødselsdag
- (Al-Mawlidu n-Nabawi sh-Sharif) - noen mener at feiringen av Profetens fødselsdag er en tilføyelse i religionen, ettersom Muhammed ikke selv feiret dagen (han fastet dog på sin fødselsdag). Der er forbud mot å feire denne dagen i Den islamske Bevegelse, men langt størstedelen av de praktiserende muslimer feirer dagen[trenger referanse]. Visse arabiske land, for eksempel Saudi-Arabia, forbyr feiring av denne dag.
- Laylat al-Qadr
- eller skjebnenatten faller på en av de siste ti ulike nettene i Ramadan (den 19., 21., 23., 25., 27. eller 29. ramadan). Den betraktes som den helligste natten i hele ramadan-måneden, ettersom dette sies å ha vært natten da Koranen ble åpenbart til Mohammed. Natten betraktes som bedre enn tusen måneder (Koranen, Sura 97:1-3). Det sies at den som frivillig ber denne natten får tilgitt alle sine synder. Der er ikke sikkerhet om hvilken av de seks nettene, som er den riktige. Derfor oppfordres ofte muslimer til å be på alle seks nettene for sikkerhets skyld.
- Laylat ul-Isra' wa l-Miraaj
- (Profetens himmelferd) er den 27. rajab (se islamsk kalender). Dette er dagen da Muhammed ble tatt med til "den ytterste moské" (generelt oppfattet som Jerusalem) på ryggen av en buraq (et dyr som minner om en hest med vinger - noen mener det er snakk om det samme dyret som i Det gamle Testamente omtales som en kerub) og steg opp til det høyeste sted i Himmelen. Det sies at han forhandlet med Gud om antallet bønner, som først skal ha endt med 50 om dagen. Men på vei mot jorden møtte han Moses, som bad ham om å be Gud om et lavere antal bønner, fordi det ville være upraktisk for Muhammeds folk å be så mange ganger daglig. Muhammed vendte tilbake til Gud, og fikk etter lang tids forhandling lov til å kun be fem ganger daglig. Gud sa ifølge fortellingen at dersom de fem bønnene utføres ordentlig, ville de telle for 50.
- Laylat ul-Bara'ah
- (de dødes natt eller frelsenatten) finner sted natten mellom den 14. og 15. Shaban (se islamsk kalender). Noen faster om dagen for at forberede seg på ramadanmåneden, andre bruker dagen til å besøke gravstedene til deres nærmeste. Natten er dessuten nevnt i en hadith, hvor det fremgår at dette er regnskapets natt. Denne natten noteres det hvilke fødsler og dødsfall som skal skje i det kommende år. Om denne hadith er ekte eller ei er dog omstridt. De muslimer som tror på hadith'en, holder seg våkne hele natten og ber og resiterer koranvers.
