Ali ibn Abi Talib
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Del av en serie artikler om |
| Islams fem søyler |
|
Trosbekjennelsen • |
| Biografier |
|
Muhammed |
| Tekster og andre troskilder |
|
Tawhid • Koranen • Sunnah • Hadith • Teologi • Fiqh • Muhammeds liv • Sharia |
| Islamske retninger |
| Religiøse ledere |
| Islamsk arkitektur |
| Islams hellige byer |
| Samfunn |
|
Historie • Filosofi • Kunst • Kalender • Høytider • Kvinner • Politikk • Islamisme |
| Se også |
|
Bahai • Drusere • Fatwa • Kalif • Islam i Norge |
Ali ibn Abi Talib (arabisk: علي بن أبي طالب persisk: علی پسر ابو طالب) (født 598 i Mekka, død 661 i Kufa), også kalt Iman Ali, er en tidlig islamsk leder. Han betraktes av sunnimuslimene som den fjerde av Khulafā’ ar-Rāshidūn (de rettmessige kalifene), og av sjiamuslimene som den første imam.
Ali var Muhammeds fetter, tilhørte Sahaba - gruppen av Muhammeds følgesvenner - og etter å ha giftet seg med hans datter Fatima Zahra ble han også profetens svigersønn. Ali ble myrdet i byen Kufa i 661, og det antas at han er begravet i Najaf hvor en moské, Iman Ali moskéen ble oppført i hans minne.
Delingen av islam i sunni og shia er en konsekvens av maktkampen etter Alis død. Hans tilhengere, de såkalte Shī'at Ali' ("Alis parti") ville at Ali skulle etterfølges av sin sønn, men Muawiya som var guvernør i Syria, nektet å anerkjenne Alis legitimitet og gjorde opprør mot Alis familie.
| Forgjenger: Uthman ibn Affan |
Kalif |
Etterfølger: Muawiyya ibn Abi Sufyan |
