Johannes Chrysostomos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Johannes Chrysostomos Kirkefader |
|
 |
|
| Dåpsnavn: | Johannes |
| Født: | 347, Antiokia |
| Død: | 14. september 407 |
| Saligkåret: | - |
| Helligkåret: | Kort tid etter sin død |
| Anerkjent av: | Den ortodokse kirke, Den katolske kirke |
| Festdag: | 13. september i vest, 13. november i øst |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | Konstantinopel, talere, kristne predikanter, mot epilepsi |
| I kunsten: | |
Johannes Chrysostomos (født 347 i Antiokia, Lilleasia, død 14. september 407) var en gresk kirkefar, lærd og helgen (festdag 13. september). Han var berømt for sin retorikk og prekenkunst. Navnet Chrysostomos, som betyr «gullmunn», henspiller på hans veltalenhet.
Han virket først i Antiokia i Syria, men ble i 398 patriark i Konstantinopel. Der gjorde han seg bl.a. til uvenn med keiserinnen Eudoxia ved å gå til angrep på det moralske forfall i alminnelighet og ved hoffet i særdeleshet, hvilket ledet til at han ble anklaget for kjetteri og landsforvist av keiser Arcadius. Hans popularitet hos befolkningen førte dog til at han snart fikk komme tilbake, men han ble senere landsforvist på nytt, og døde av strabasene under reisen til destinasjonsstedet ved Svartehavet.
